“Stopp veisaltingen”, januar 2010.

Denne saken har ligget på hjemmesidene til “Stopp veisaltingen” siden 2006, sist oppdatert 2007. Feilene er altså gamle, men foreningen har ikke selv oppdaget eller det funnet bryet verd å rette opp feilene, dette er feil som foreningen i dag bruker i sin argumentasjon.

Under overskriften “Fakta om veisalting“, finnes et lengre skriv om salt, som jeg ville ha vurdert på følgende måte om det hadde vært en litteraturoppgave fra en student: Det meste er irrelevant, og det meste som er relevant er misforstått. Karakter F – ikke bestått.

Mye av det som står er meget spekulativt, det spekuleres åpenbart i at noen skal oppfatte en irrelevant informasjon som tilstrekkelig skremmende. Her er et skoeleksempel:

“Syrer av veisalt dannes når veisaltet møter hydrogenioner (H+) på sin vandring fra veibanen. Er veisaltet natriumklorid NaCl eller magnesiumklorid MgCl2 får vi saltsyre HCl.”

Denne påstanden er direkte tøv. Det avgjør hvor sur en løsning er, er konsentrasjonen av H+-ioner, det har ingen ting å si hvor ionene kommer fra. HCl er sur fordi den nesten alle molekylene er spaltet i H+ og Cl-. Men de blir ikke surere fordi Cl--ioner tar opp H+-ioner og slipper dem løs igjen.

Selvfølgelig er det mulig å lage saltsyre med kloridioner fra NaCl, det er et vanlig skolelaboratorieforsøk. Men det forutsetter at man bruker en syre som er sterkere enn saltsyre. Det eneste Cl-ionene kan gjøre er å redusere surheten, ikke øke den.

Påstanden om at veisaltet tar hydrogenioner (H+) på sin vandring fra veibanen, er interessant i seg selv, for det betyr at saltet tar med seg og fjerner H+ fra jord, dvs. motvirker sur jord. Gjør salt det? Det er også andre og meget interessante konsekvenser av påstanden, som en dyktig kjemiker kunne utnyttet til å skape lukrativ industri. Hvis påstanden var riktig, vel å merke.

Når grunnlaget for sprøyt er så ettertrykkelig lagt, er det like godt for organisasjonen å trekke konklusjonen selv:

I denne forbindelse er det på sin plass å nevne de kraftige vinterstormene på Vestlandet på begynnelsen av 1990-årene. Da ble store mengder salt fra havet blåst langt inn i landet, og vi fikk rekordsure vann og vassdrag.

En organisasjons seriøsitet kan vurderes ut fra hvorvidt den er i stand til å korrigere håpløse argumenter i egne rekker. Er det virkelig ingen i denne organisasjonen som etter 2-3 år har vært i stand til å oppdage og gi beksjed om hvor tøvete denne påstanden er? Eller er de så useriøse at de virkelig tror på dette sprøytet selv?

Det er mer sprøyt i artikkelen, men jeg har valgt å dele det opp i flere saker. Ikke bare fordi de er sprøyt, fordi noen av dem er faglig interessante, og kanskje kan passe som krydder i kjemiundervisning i skole og universitet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende