VG/Dine penger, 26. august 2010

Når du gjør en ekstra nedbetaling på boliglånet med sparepenger, må du beholde det samme terminbeløpet som før. Ellers risikerer du å tape hundretusener av kroner.

Dette skriver VG/Dine penger i ingressen til en artikkel som advarer mot ekstra nedbetaling av lån, hvis du ikke beholder terminbeløpet.

Hvordan kan det ha seg at du ender opp med å betale mer, når du vitterlig har et mindre lån å betjene? Det gjør du heller ikke. Du sparer 877 kroner i måneden, eller 113.000 i løpet av de 25 årene. Problemet VG/Dine Penger påpeker er dette:

Men så må vi se på den alternative bruken av de 150.000 kronene. Setter du 150.000 kroner på en høyrentekonto til gjennomsnittlig rente 3,5 prosent i 25 år, får du 204.487 kroner i renteinntekter i hele perioden..

Det er fornuftig å regne slik, men det blir feil hvis man ikke er konsekvent. Betaler du ned 150.000 ekstra, sparer du 877 kroner i lavere terminbeløp hver måned. Hva skal du gjøre med dem? Sannynligvis bare bruker du dem opp, men det ville du sannsynligvis også ha gjort med de 150.000 hvis du ikke hadde betalt ned på lånet. Hvis du skal regne innskuddsrenter av de 150.000, så må du også gjøre det for de 877 du betaler mindre hver måned.

Jeg har ikke program for å regne ut hvor mye dette blir, men gjennomsnittlig vil hver av 150.000 kronene bare bli borte fra innskuddskontoen i 12,5 år, så det riktige beløpet for tapte renteintekter bør blir omtrent halvparten. Det er nok til at konklusjonen snus på hodet.

VG/Dine penger burde selv ha sett at konklusjonen deres er ulogisk. Hvis rentesatsen for utlån er høyere enn rentesatsen for innskudd, hvordan kan da tapte ìnnskuddsrenter bli høyere enn innsparte lånerenter for det samme beløpet?

Journalisten burde også ha sett om dette var riktig kunne han ha trukket en enda mer interessant konklusjon: Hvis du har et huslån på 1.850.000 kroner, kan du ta opp 150.000 kroner ekstra i lån og sette dem i banken, og du vil tjene på det. Ja, du trenger ikke ha et huslån en gang. Bare ta opp et lån på og sett det i banken, du trenger heller ikke begrense deg til 150.000. Ta opp et lån på en milliard kroner, og den mystiske rentefordelen betaler tredjeparten av lånet ditt. En tredel av en milliard over 25 år kan man leve godt av.

Hvis du får lånt en milliard på denne måten, (anta at banken har lest artikkelen), vil du fort oppdage realiteten i regnefeilen jeg påpeker: De pengene du har tatt ut fra sparekontoen for å betale lånet, de gir ikke lenger rente.

Hvis en konklusjon er ulogisk, har man som regel gjort en feil. Unntakene er kvantefysikk, kosmologi og religion. Jeg tror ikke økonomi kommer inn under noen av disse kategoriene. Jeg tror ikke.

Jeg takker Are Utvik for tips

Tips oss hvis dette innlegget er upassende