Internett, februar 2011

Artikkelen “Beviser for en ung jord” på nettsiden kreasjonisme.com er datert 24. september 2009, så kanskje burde jeg har brukt den datoen her. Men mer interessant for meg er hvor lenge den har fått lov til å stå på nettet, derfor velger jeg å fortelle når jeg leste den.

Et viktig kjennetegn på vitenskap er at den har respekt for sine kritikere. Gode forskere vil søke kritikk, ikke bare for å finne ut hvor resultater og forklaringer er ufullstendige og må supleres eller utvikles, men også for å sortere bort dårlige argumenter. Ikke fordi forskere er gode mennesker, men de som ikke søker og lærer av kritikk, vil ikke bli gode forskere.

Hvis opplagt tøv blir stående uimotsagt lenge, kan det bety at ingen gidder lese det man har skrevet.  Men det kan også være et tegn på at den som skriver ikke bryr seg om argumentene holder mål. Enten er forfatteren selv fullstendig ukritisk, ellers han/hun forventer at leserne er det.

Denne artikkelen bærer preg av at total mangel på kritisk tenking, en hvilken som helst norsk ungdomsskoleklasse skulle enkelt kunne plukke fra hverandre flere av argumentene. Spesielt “bevis” nummer 2, 4, 9 og 10 er så enkle å motsi at det bare kan beskrives som pinlig å framsette dem som bevis.

Andre av “bevisene” som gis er mer krevende å motbevise, men alle fenomenene som angis som uforklarlige, er grundig beskrevet og forklart i vitenskapelig litteratur.  Et argument behøver ikke være riktig, bare fordi man selv ikke forstår hvorfor det er feil. Man har ikke mye å fare med hvis de eneste argumentene man kan bruke er de man selv ikke forstår.

1. Månens avstand. Månen beveger seg bort fra Jorden med en fart som er så stor at det skulle tilsi at månen var for nær for ca. 2 milliarder år siden, men endringen har ikke hatt en konstant hastighet, det gikk langsommere tidligere. Årsaken er et komplekst samspill mellom månens og jordens rotasjonshastighet og hvordan bevegelsesenergien Månen mister kan tas opp av havet.

“2. Populasjon
Vi har alltid observert at verdens populasjon (folketall) øker. Om menneskene hadde vært på jorden så lenge evolusjonistene hevder ville verden vært overfylt. Noen beregninger viser at det ville vært 60 000 folk per kvadratcentimeter.”

Det finnes  en referanse til denne påstanden, Seminar series - The Age of the Earth (video): Creation Science Evangelism, 2003. Åpenbart er det mange som tror på denne påstanden.

Vi har alltid observert at verdens populasjon (folketall) øker, gjelder hvis man med “vi” mener de som lever nå, men historiebøkene forteller noe annet. Hvor var for eksempel befolkningsveksten under Svartedauden?

Verden har ikke har vært som nå bestandig. Før i tiden døde folk når de ikke fikk nok mat eller når de fikk farlige sykdommer. Vi var i pakt med naturen, på godt og vondt, derfor økte befolkningen når forholdene ble bedre, men folk døde og folkemengden sank i nedgangstider. Det som bestemte hvor stor jordens befolkning kunne bli, var tilgangen på mat. Du kan rett og slett ikke fø flere folk enn det du kan klare å fø.

3. Spiralgalakser. Her påpekes et problem som fysikerne har jobbet med i mange år, og som man i dag forklare med “mørk masse”. Hva dette er, vet man ikke, men den “mørke massen” vises også i andre sammenhenger enn bare i stjernenes bevegelse innen galaksene.

4. Supernovaer.  Supernovaen i Vela eksploderte for 11.000 år siden og restene finner man som noen utydelige skyer og filamenter her og der. Rester etter en eksplosjon sprer seg, og etter tilstrekelig lang tid er de så spredd at man ikke ser dem lenger.

5. Planet- og månekjerner. Måner blir oppvarmet av tidevannskrefter fra planeten. Effekten er avhengig av planetens størrelse og månens avstanden til planeten, og det er akkurat hva man finner. I tillegg vil små mengder radioaktivitet bidra, for temperaturen i Jordens indre har dette en vesentlig betydning.

6. Saturns ringer. Man finner også ringer rundt Jupiter, Neptun og Uranus, og de har ulik størrelse. Ringenes størrelse bestemmes av størrelsen på objektene som en gang gikk i oppløsning, hvor lenge det er siden det skjedde, og eventuell stabilisering eller destabilisering på grunn av  andre måner. Akkurat nå er Saturns ringer store og de andre langt mindre, men det vil variere over tid.

7. Korttidskometer. Når langtidskometer passerer Jupiter eller andre store planeter vil de bli så påvirket at de vil gå inn i en ny bane, og noen av disse ender opp som korttidskometer.

8. Jordens magnetfelt. Jordens magnetfelt har ikke sunket jevnt, men har variert over tid og flere ganger har magnetfeltet endret retning – med en gjennomsnittlig avstand på noe under en million år. Dagens magnetfelt synker nå mot null, og man antar at i et geologisk sett nært tidsperspektiv vil det nesten forsvinne før det skifter retning og vokser igjen.

9. Jordens rotasjon. Det er riktig at rotasjonen går langsommere og langsommere, for ca. 400 millioner år siden var døgnet ca 22 timer. Vi ville nok blitt døgnville, men vi ville neppe hatt problemer med å tilpasse oss og overleve om vi hadde flyttet til en verden hvor døgnet var mye kortere enn 24 timer. For bakteriene som levde i havet den gang var det i alle fall ikke noe problem at Jorden roterte fortere.

10. Sahara. Det blir ørken der det er for lite nedbør i forhold til avdampningen. Hvis det regner nok på et sted, så blir det ikke ørken der, selv om det er en ørken like ved som gjerne vil vokse. At Sahara har vokst har sammenheng med klimaendringer fra siste istid, senere med menneskeskapte klimaendringer og ødeleggelse av jordbunn og vegetasjon.

11. Trykk i oljebrønner. Hvis dette var riktig, skulle en titusendedel av oljen i grunne lekke ut fra reservoarene hvert år. Da ville vi ikke brydd oss om en liten utblåsning i Mexicogulfen.

12. Et rev oppstår der forholdene er riktige. Hvis det ikke finnes større sammenhengende velegnede steder for dannelse av rev noen steder på jorden, ja da blir det ikke noen større rev. Veksten man ser i dag har sammenheng med tilpasning til havnivå og klima etter istidene. Rev vokser så langsomt at det tar lang tid.

13. Salter i havet. Mesteparten av saltet som transporteres til havet i dag kommer fra saltleier, som oppstår når hav tørker inn (Jfr. Asovhavet og Dødehavet i dag). Slike prosesser gir variasjon i saltinnholdet i havet over tid, men bidrar ikke til å øke den totale saltmengden.

14. Slam på havbunnen. De høyeste fjellkjedene finner man ved subduksjonssoner, og her skapes det mest slam. Dette slammet vil fylles opp i de dype gravene som dannes og bli med ned under jordskorpa. Andre steder har slammet blitt presset sammen til bergarter, man finner disse overalt, blant annet på den norske kontinentalsokkelen. Hvis forfatteren ikke tror på kontinentalvandring, har han neppe vært på Island.

15. Helium i steiner. Jeg ser ikke bort fra at det kan være vanskelig å holde på helium i en liten stein i mer enn 6000 år. I massivt fjell er det litt annerledes.

16. For gammel karbon 14. Jeg har aldri sett noen kilde påstå at de har funnet karbon 14 i kilder som er eldre enn istidene (4 millioner år siden), det hadde vært interessant å se referanse til et anerkjent vitenskapelig tidsskrift. Jeg mistenker en sammenblanding med karbon 13, en stabil isotop som ikke sier noe om prøvens alder, men som bl.a. kan fortelle om den er av geologisk eller biologisk opprinnelse.

17. Landbruk. Dagens hvete dukket opp ved en tilfeldig krysning for ca. 10.000 år siden. Også andre dyrkbare planter er foredlet gjennom tusener av år, fra arten som gav langt mindre avlinger. Både sortene og teknologien måtte utvikles, og det av folk som ikke brukte metaller og hvor deres levevis som jegere og samlere gjorde at de aldri bodde lenge på samme sted. Mange folkeslag utviklet aldri jordbruk, selv om de er like smarte som oss. Den siste avgjørende genetiske utviklingen mot det moderne menneske mener man for skjedde under siste istid (Cro Magnon-mennesket var en tidlig representant), antakelig hadde vi ikke forutsetninger for å utvikle landbruket før den tid.

18. Fjell på Venus. Selv om Venus er milliarder av år gammel, trenger ikke fjellene være det. På Jorden er det kontinentalvandringen som skaper nye fjell, på Venus er det andre geologiske prosesser som er årsaken.

Forfatteren konkluderer at teorien om “Ung jord” har 18 bevis og 2 “problemer”. Hvorfor nøyer de seg med 18? Hvis man bruker fri fantasi, bør man få til flere. Her er noen ideer:

19. Før befolkningen på Jorden begynte å flate ut, ble folketallet fordoblet ca. hvert 50. år. Det betyr at det må ha vært ca. 0,0005 mennesker på Jorda for 2000 år siden. Hvem av dem var Jesus?

20. Global oppvarming: Temperaturen på Jorden har steget med 1 grad de siste 100 år. Det gamle testamentet er jo so BC, så syndefloden må ha vært av stålis. (Jeg takker A. Bjørklund for korreksjon på dette punktet!)

21. CO2-nivået i atmosfæren har steget fra 270 ppm til 380 ppm på litt over hundre år. For fire hundre år siden kan det ikke ha vært CO2 igjen på Jorda, hva levde plantene av da?

22. Internett har fordoblet hastigheten hvert år. For 1000 år siden må nettet ha vært så tregt at det ville ha vært umulig å registrere barnefødsler, enn si bestille time på fødeavdeling. Hvordan fikk man barn da?

23. Alt som kastes i vann skaper ringer. Hvis havet har eksistert i milliarder av år, hvorfor er da ikke havet fullt av ringer?

24. For hundre år siden var nordmenn i gjennomnsitt 10 cm lavere enn i dag. På Jesu tid må vi har vært så små at vi alle kunne gå på vannet, så lenge ingen ødela vannets overflatehinne med såpe.

25. Kunnskapen i Verden øker nå med enorm hastighet. I middelalderen må vi ha vært så uvitende at vi til og med kunne ha trodd på skapelsesberetningen og at Jorden bare var 6000 år gammel.

Nåja, det siste argumentet var kanskje litt for tøvete.

Jeg takker Øyvind H. for tips

Tips oss hvis dette innlegget er upassende