Aftenposten, 15. mars 2010

At Harald Eia med sin serie “Hjernevask” har provosert, er det ingen tvil om. Slik provokasjon kan være positivt for begge sider av en sak. Politisk problematiske, men faglig interessante synspunkter blir diskutert, samtidig som uholdbare, men populære argumenter kan motsies og eventuelt avsløres som tøv.

Det er det siste en bologiprofessor prøver i kommentaren “Eias umulige prosjekt“. Dessverre har hun satt seg selv i posisjon til å bli avslørt.

Utgangspunktet er hennes egen forskning der hun undersøker om egenskaper hos planter er genetisk eller arvelig bestemt:

“Hva gjør jeg? Jo, jeg kloner plantene slik at jeg har et stort antall individer som er genetisk identiske. Deretter utsetter jeg dem for ulike påvirkninger (lys, næring, vann etc.). Jeg setter opp krysningseksperimenter og analyserer forskjeller mellom opphav og avkom. På bakgrunn av slike studier kan jeg dokumentere statistiske sannsynligheter for hvor mye genene betyr i forhold til miljøet for ulike egenskaper.

Denne konklusjonen overfører hun uten forbehold til studier av mennesker:

“En test av hypotesen: «Forskjellen i interesser for tekniske innretninger hos gutter og jenter er genetisk påvirket», måtte innebære et firedelt oppsett. Et utvalg av 50 prosent nyfødte gutter og 50 prosent nyfødte jenter måtte deles i grupper slik at halvparten av jentene og halvparten av guttene ble systematisk stimulert med tekniske leker. De resterende barna måtte unntas slik stimulans. Og selvsagt måtte sosial påvirkning fra omgivelsene unngås – desidert ingen barnehage!

Et absurd prosjekt selvsagt, men innen seriøs biologisk forskning ville man forlange et slikt strengt «design» før konklusjoner om arv versus miljø ville kunne publiseres.”

Selvfølgelig er et slikt prosjekt absurd, men betyr det virkelig at alt annet er uvitenskapelig?

Innen botanikken gir slike undersøkelser det sikreste og mest nøyaktige resultatet, og der et sikkert og nøyaktig resultat er mulig, vil vitenskapen sjelden nøye seg med noe mindre.

Men derfra å påstå at det er uvitenskapelig å undersøke betydning av arv og miljø når dette ikke er mulig, det er å gå seg vill i sin egen faglige stue.

En konsekvens av påstanden er at man ikke kan si om den gjennomsnittlige forskjellen i høyde mellom menn og kvinner er genetisk bestemt. Kanskje jenter rett og slett spiser mindre, på grunn av sosiale forventninger om at de skal være små? I følge biologiprofessoren er det direkte uvitenskapelig å påstå at forskjellen skyldes gener så lenge man ikke kan gjøre slike eksperimenter som hun gjør.

Ifølge samme logikk må det også være uvitenskapelig å påstå at høyde, intelligens eller andre ytre og indre egenskaper i det hele tatt påvirkes av arv.

Det finnes faktisk andre vitenskapelige metoder for å undersøke slike sammenhenger. Metodene er ikke like entydige som de man kan bruke i botanikken, de krever mye større tallmateriale, vanskeligere forsøkplanlegging og medfører ofte faglig diskusjon og uenighet i tolkning av resultatene etterpå. Men å påstå at de som utfører slike studier driver useriøs vitenskap, det er forhåpentligvis et resultat av uomtenksomhet og ikke et utslag av faglig arroganse.

Jeg vet for lite om forskningen til å kunne vurdere Eias syn på et faglig grunnlag, kanskje har biologiprofessoren rett i sin konklusjon. Men argumentet hun bruker her holder ikke, det bidrar heller til å bringe hennes syn i miskreditt.

For ordens skyld: Jeg tror ikke professorens logiske blemme er genetisk betinget av at hun er kvinne. Jeg ser heller dette som et eksempel på at ideologi kan overstyre fornuften, og ideologiske overbevisninger vil jeg anta er formet av miljøet. Selv om jeg ikke kan bevise det. Ikke entydig i alle fall.

Jeg takker Anders Jelmert for tips.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende