Dagbladet 8. august 2011

I en merkelig artikkel om geologien på Leka prøver journalisten å selge historien med å ta utgangspunktet i ørnerovet. Da er det vel greit at jeg bruker den igjen til å lage et oppslag om manglende kildekritikk.

Fortsatt et mysterium hvordan fuglen greide å løfte det 19 kg tunge barnet.

skriver Dagbladet, og referer fra en diskusjon med en overbevist lokalbefolkning:

Skeptikere har hengt seg opp i vekta til Svanhild. 19 kilo. Det er mye å bære, selv for en fullvoksen luftkonge.

På Vertshuset Herlaug ved ferjekaia på Leka har de tatt diskusjonen før. De er skråsikre på hva som skjedde maidagen i 1932. Skeptikerne sables verbalt ned.

- Dette skjedde på 30-tallet. Da målte man ikke vekt i kilo, men i pund, sier den daglige lederen på vertshuset, Christer Näslund. Han er relativt nyinnflyttet, men like overbevist som de øvrige lekaværingene. Han er faktisk pådriveren i samtalen og har nye bevis som kan styrke befolkningens felles tro ytterligere.

- For tre uker siden ble en bjørnunge tatt av en ørn. De som så det, mente den måtte veie ti kilo. Minst, sier Näslund.

De fire oppmøtte rundt bordet måper og nikker. Hvis det stemmer, veide bjørnen 400 gram mer enn Svanhild, omregnet i pund.”

Selvfølgelig er det uhøflig å avbryte de som absolutt vil tro i en så vidløftig diskusjon. Men det hadde kanskje vært en ide å sjekke påstanden om bjørnerovet. Slik beskrives nyheten av NRK, med direkte referanse til primærkilden:

Dei to sat 400 meter unna og såg på bjørnefamilien som gjekk oppover ein bratt skråning. Den minste bjørnungen på omlag tre kilo, gjekk ti meter bak dei andre.

Opps…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende