Vintermørket er farlig, derfor prøver “Opel aktuelt” å fortelle hvor viktig det er å ha gode billykter. Dessverre (for dem) var de ikke helt heldige med begrunnelsen:

“Om du kjører i 100 km/t beveger du deg 28 meter per sekund. I den farten får du 3 sekunder på deg for hver meter du forlenger sikten. I denne sammenhengen er tre sekunder veldig lang tid.”

Hvis du ser 28 meter framover, har du altså ett sekund til å reagere. Hvilket selvfølgelig betyr at du aldeles ikke bør kjøre i 100 km/t.

Hvis du har litt bedre lys og ser 29 meter fram over, altså en meter lengre, da begynner det å bli forsvarlig. Da har du ifølge “Opel Aktuelt” hele 4 sekunder å reagere på.

Men hvorfor stoppe der? Hvis du ser 38 meter framover, altså ti meter lengre, da har du et halvt minutt til å reagere. Da har du tid til å skrive innlegg på Facebook og Twitter, samt sende tips til Sprøytvarsleren, før du må sjekke om det er noe du må reagere på. Har du fullt daglys vil tiden du har på deg til å reagere være så lang at du nesten kan ta deg en lur.

Selvfølgelig er dette feil. Med en fart på 28 m/sek får du bare 1/28 sekund lenger tid for hver meter. En mulig forklaring på blemmen er regnefeil.  Kanskje noen har trodd at en km er det samme som ti meter, og regnet deretter?

Selvfølgelig er det mulig å regne så grovt feil.  Men jeg har ikke helt forståelsen for at ikke en eneste en i Opel oppdaget at dette måtte være tøv. Noen i Opel må da vite at man kommer lenger enn 1000 meter hvis man kjører i en time med en Opel. Håper jeg da.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Grønlandsisen har krympet 15 %, kan Storm fortelle, med henvisning til en ny utgave av Times´ verdensatlas:

“Den globale oppvarmingen gjør at i innlandsisen på Grønland smelter, og sammenligner du 1999 utgaven med den som kom torsdag er omfanget slående. Rundt 15 % av isen er borte, og Grønland er blitt tydelig mye brunere i kantene.”

15% av isarealet er borte, det er ikke lite. Merkelig nok har vi ikke hørt om det før. Har virkelig hele verdens miljøbevegelse latt en så dramatisk nyhet gå fra seg? Ikke bare har mye av isen smeltet, det har skjedd på bare 12 år. Mer enn 1% har altså forsvunnet per år.

Hva mer er, hvis arealet har minket 15% burde man kanskje ha forventet at volumet har minket rundt 22,5 %. Så vidt jeg husker (noen som har nyere tall?) vil havet stige 6-7 meter hvis hele Grønlandsisen smelter, så hvis påstanden var riktig burde man i alle fall ha forventet at havnivået hadde steget en meter.  Til sammenligning angir norsk Wikipedia at havnivået stiger 1,8 mm per år, ifølge IPCC står termisk utvidelse for mesteparten av dette.

Selvfølgelig har Times’ her gjort feil, blant annet danskenes meteorologiske institutt har påpekt dette og gjengitt en mulig forklaring:

“Fejlen kan være sket, hvis katograferne fra ‘Times Atlas’ har anvendt satellitbilleder over Grønland til at vurdere indlandsisens arealmæssige udbredelse.

“Når jeg kigger på satellitbilleder over Grønland, ser det rigtig nok mørkt ud langs kysten, men det betyder ikke, at isen er forsvundet” forklarer klimaforskeren og fortsætter: “den mørke farve skyldes snavs, støv og vulkansk aske, der gør isen mørk især i Sydøstgrønland”.”

Selvfølgelig er det beklagelig når en kilde man bør forvente er etterrettelig gjør en så grov feil, og selvfølgelig er dette noe Storm kan henvise til som en unnskyldning.

Men bør man ikke reagere når påstanden er så ulogisk, spesielt når det skjer på et området hvor man har behov for å framstå som eksperter og ambisjoner om å være meningsdannere?

Jeg takker Steinar Midtskogen for tips.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

VG-blogg skal legges ned, og om kort tid vil også Sprøytvarsleren flyttes.

Jeg har ikke den nye adressen ennå, men sproyt.com og varsler.com vil peke mot den aktuelle Sprøytvarsler-adressen.

BRUK:    sproyt.com   eller  varsler.com

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Flest menn dør i mopedulykker”

skriver Bergens Tidende som overskrift, noe som åpenbart er feil. De aller fleste menn dør av andre årsaker. Heldigvis forklarer BT med en gang hva de mener, slik at man ikke blir forvirret:

“48 av 51 omkomne de siste ti årene var menn”

Slike tvetydigheter i språket er morsomme, men blir tilgitt når man umiddelbart skjønner hva som menes. Rent journalistfaglig burde man kanskje være litt mer skeptisk, for kanskje er det en indikasjon på at tanken ikke er helt klar.  Erfaringen min er at journalister ikke alltid forstår hva andre har beregnet prosenter eller andeler av.

Jeg har en begrunnet mistanke om at akkurat dette kan være et problem her, det er neppe helt tilfeldig at tvetydigheten i overskriften og denne merkeligheten kommer i samme artikkel:

“Tall fra If viser at jenter står for 70 prosent av skadene i aldersgruppen 16 til 19 år, mens tilsvarende tall for gutter er 64.”

Tallene er helt ulogiske, tror virkelig noen at jentene står for 70  av mopedskadene i denne årsgruppen? Mer prekært er det at gutter og jenter til sammen utgjør 134 prosent av skadene, det virker litt mye på meg.

Jeg er overbevist om at minst 98% av alle journalister ville ha reagert på dette, dvs. nesten halvparten.

Jeg takker Therese for tips

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Alternativ helse har i dag blitt den nye tumleplassen for svindlere og bløffmakere. At de blir godt hjulpet av media er de nok glade for, spesielt når samme mediene ikke virker like interessert i å avsløre de ekstreme utvekstene på det treet de har bidratt med å gjødsle. Kanskje oppfattes det som litt pinlig?

Den kanskje mest ekstreme (hittil, inntil det blir overgått av noe annet) er MMS, eller “Miraket-mineralet”. Reklamen her er funnet på siden fra 5Dhelse (5d.no). De som står bak dette er kanskje velmenende, men viser her med all ønskelig tydelighet at de totalt mangler kompetanse med hva de holder på med og ikke er redde for å bruke sine fikse ideer til å tukle med andres helse.

Jeg siterer:

“Mange mennesker over hele kloden har rapportert å ha blitt friske fra mange forskjellige sykdommer som kreft, HIV og mye annet.”

“Ditt blod tilføres en oksidant som kun oksiderer de dårlige bakteriene og virus i kroppen din.”

Selvfølgelig avsluttes det hele med klassisk konspirasjonsteori:

“NB. Jim Humble har møtt mye motstand fra legemiddelindustrien med dette…..Spørsmålet er vel ganske enkelt…Hva  skjer med legemiddelindustrien dersom alle begynner å kurere seg selv for bare noen kroner…”

Hvordan kan noen tro på at et enkelt stoff kan ødelegge KUN de dårlige bakteriene og virusene, og ikke de andre som vi vet at vi trenger?

Hva får folk til å tro at helsemyndigheter i Norge eller andre land, ikke vil gripe en reell sjanse til å kutte helsebudsjettet med noen milliarder hvis de kan få det til ved å erstatte kostbare medisiner med litt hokus pokus?

Du trenger ikke være veldig dum for å bite på dette, i alle fall hvis du er desperat nok og noen i tillegg pisser dine fordommer opp etter ryggen. Ennå lettere lar man seg lure hvis folk med journalistutdannelse har fortalt deg at slike tanker er fornuftige.

Mer relevant er dette: Hvor dumme må man være for å virkelig tro at man hjelper desperate mennesker med slik humbug? Eller hvor kynisk? Å påstå at middelet hjelper mot kreft og HIV er direkte kynisk. Er ønsket om positiv oppmerksomhet (eller kanskje penger) så stort at man lukker øynene for den skade man risikerer å påføre andre?

Reklamen påstår at MMS er ufarlig. FDA (Food and Drug Administration) i USA har sendt ut denne advarselen, hvor de blant annet skriver:

“The FDA has received several reports of health injuries from consumers using this product, including severe nausea, vomiting, and life-threatening low blood pressure from dehydration.

Consumers who have MMS should stop using it immediately and throw it away.”

At MMS er dokumentert å være farlig hindrer ikke Jim Humble fra å anbefale at man gir giften til babyer:

“With a baby start with 1/2 drop every 2 or 3 hours and stop when the baby is well.

If the baby or child should become nauseous wait an extra hour or two before giving another dose and also give a smaller dose. Give smaller doses until the baby or child can tolerate more, but do not stop giving doses until they are well.”

Foreldre skal altså utføre kjemiske eksperimenter på sine barn, og 5D anbefaler det!

Det kan i den store sammenheng virke nesten malplassert unødvendig å trekke fram beskrivelsen av hvordan MMS skal virke. I illustrasjonene er betydningen av “elektronskall” fullstendig misforstått, og forklaringen om hvordan elektroner fjernes og molekylene omgjøres til atomer er like fullstendig tullete.  Antakelig har Jim Humble laget en så tøvete forklaring for å sikre seg at ingen med kompetanse blir involvert og begynner å stille kritiske spørsmål. På 5dHelse har har i alle fall funnet noen som passer ham.

Det eneste positive med 5D Helse er at de ikke samtidig anbefaler antioksidanter. Man er i alle fall konsekvente i sin religion.

Jeg takker Størker Moe for tips.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I en merkelig artikkel om geologien på Leka prøver journalisten å selge historien med å ta utgangspunktet i ørnerovet. Da er det vel greit at jeg bruker den igjen til å lage et oppslag om manglende kildekritikk.

“Fortsatt et mysterium hvordan fuglen greide å løfte det 19 kg tunge barnet.”

skriver Dagbladet, og referer fra en diskusjon med en overbevist lokalbefolkning:

“Skeptikere har hengt seg opp i vekta til Svanhild. 19 kilo. Det er mye å bære, selv for en fullvoksen luftkonge.

På Vertshuset Herlaug ved ferjekaia på Leka har de tatt diskusjonen før. De er skråsikre på hva som skjedde maidagen i 1932. Skeptikerne sables verbalt ned.

- Dette skjedde på 30-tallet. Da målte man ikke vekt i kilo, men i pund, sier den daglige lederen på vertshuset, Christer Näslund. Han er relativt nyinnflyttet, men like overbevist som de øvrige lekaværingene. Han er faktisk pådriveren i samtalen og har nye bevis som kan styrke befolkningens felles tro ytterligere.

- For tre uker siden ble en bjørnunge tatt av en ørn. De som så det, mente den måtte veie ti kilo. Minst, sier Näslund.

De fire oppmøtte rundt bordet måper og nikker. Hvis det stemmer, veide bjørnen 400 gram mer enn Svanhild, omregnet i pund.”

Selvfølgelig er det uhøflig å avbryte de som absolutt vil tro i en så vidløftig diskusjon. Men det hadde kanskje vært en ide å sjekke påstanden om bjørnerovet. Slik beskrives nyheten av NRK, med direkte referanse til primærkilden:

“Dei to sat 400 meter unna og såg på bjørnefamilien som gjekk oppover ein bratt skråning. Den minste bjørnungen på omlag tre kilo, gjekk ti meter bak dei andre.”

Opps…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Innlegget her er ikke tilegnet noe spesielt medieoppslag, stort sett føler jeg at norske medier har reagert fornuftig. Derimot er det andre som kan trenge litt motforestillinger, selv om neppe alle er motivert for det.

WHO har plassert strålingen av mobiltelefoner i kategorien “mulig kreftfremkallende” eller “possibly carcinogenic” som det står i uttalelsen fra WHO. Dette er kategori 2B, sammenlignet med kategori 2A som er “probably carcinogenic”.

For å få noe klassifisert i kategori 2A må du ha konsistente resultater som er vanskelig å forklare på annen måte enn at påvirkningen er kreftfremkallende. Kategori 2B er for påvirkninger hvor årsaks-sammenhengen er usikker, og positive resultater kan forklares med svakheter ved undersøkelsen: “a category used when a causal association is considered credible, but when chance, bias or confounding cannot be ruled out with reasonable confidence.” Jeg har kommentert bakgrunnen for dette lenger nede.

Spørsmålet er hva denne klassifiseringen betyr, og hva konsekvensen er. Hvilke andre påvirkninger er i samme kategori, og hva har man gjort med dem?

En oversikt over hva som er plassert i kategori 2B finnes på wikipedia, mens denne filen gir en oversikt over alle klassifiseringene fra WHO.

Kort tid etter at nyheten kom, hørte jeg på radioen en politiker uttale at WHO hadde plassert mobiltelefoner sammen med “bly og asbest”. Bly er giftig, det er en kjent kronisk gift, men det er ikke derfor det er plassert i kategori 2B. Bedøvelsesmiddelet kloroform er også plassert i kategori 2B, vil det bety ikke at bly og mobilstråling er bedøvelsesmidler.

Sammenligningen med asbest er enda verre. Asbest er et veldokumentert karcinogen som beviselig har tatt livet at tusenvis av mennesker. Asbest er da også plassert i kategori 1 . En politiker som tror forskerne fremdeles er usikker på om asbest er farlig, ville jeg ikke ha stolt på i HMS-sammenheng.

En blogger i Skepsis har trukket fram kaffe som påstås å være i samme kategori (kan noen bekrefte det?), og New Scientist trekker fram talkum. Dette er langt mindre dramatiske eksempler enn bly og asbest, men heldigvis langt mer relevante. de fleste andre stoffene på listen har folk flest ikke noe forhold til, men kerragenan (fortykningsmiddel) og titandioksid (hvitt pigment) vil dere finne i mange matvarer, og jeg har ikke sett noen krav om å få dem bort.

Hvor blir det så av konsekvensene av WHO-vedtaket? Jeg har så langt ikke sett noen. Ingen, såvidt jeg vet, har innført strengere restriksjoner på bruk av mobiltelefoner, ikke engang WHO selv. Jeg har heller ikke hørt om noen rundt meg som har antydet at de kommer til å endre noe på sin egen bruk. Det har knapt påvirket mediedebatten, hverken her eller i andre land..

Ville man reagert så lunkent hvis man virkelig trodde at mobilstrålingen var farlig? Ville man ikke ha reagert hvis fagfolk mente at argumentene for klassifiseringen for det var sterke?

Den eneste konsekvensen jeg ser for meg er at de som er mest redd for mobilstråling har blitt enda mer sikre i sin sak. Antakelig kommer de til å gjenta WHO-klassifiseringen hver gang de får sjanse, og antakelig vil jeg få sjanse til sprøytvarsle politikere – og kanskje også journalister – som mener at strålingen er like farlig som asbest og bly.

Hvorfor har da saken skapt så lite reaksjon?

Flere fagfolk har vurdert det som problematisk at WHO anser resultater som beskriver en sammenheng som “credible”. Utgangspunktet WHO har brukt er Interphone-studien som jeg indirekte har omtalt her før. De eneste tallene i rapporten som antyder noe er for de aller tyngste brukerne, det er ingen tegn på noen sammenheng for øvrig. Problemet er at det ikke finnes noen uavhengig bekreftelse av hvor mye den enkelte har snakket i telefonen, man har stolt på hva brukeren selv har fortalt. Hele overhyppigheten kan forklares hvis 15 personer med kreft (av ca. 2500) har overdrevet. Når man kan lese i rapporten at ti personer oppgav at de snakket i telefonen mer enn 12 timer i snitt for hele tiårsperioden, så ligger mistanken snublende nær. Tallene for glioma krever noe flere feilrapporteringer,  men usikkerheten med metoden som er brukt er allerede åpenbar.

Det er for derfor litt overraskende for meg at WHO refererer til Interphonestudien når de begrunner klassifiseringen, særlig når orfatterne av rapporten selv ikke ser ut til å mene at de har gitt et troverdig argument for en årsakssamenheng.  I konlusjonen i den vitenskapelige artikkelen står det:

Artikkelens konklusjon er at feilkildene er så store at man ikke kan trekke en konklusjon om årsakssammenheng. Ut fra de samme dataene konkluderer  WHO at det trolig er en sammenheng, men at feilkildene gir en usikkerhet. De to konklusjonene høres, i det minste, forskjellige ut.

Selvfølgelig står WHO, og enhver annen, fritt til å fortolke data slik de vil og trekke sine egne konklusjoner. Men det WHO gjør her er å overprøve en konklusjon som jeg er overbevist om at både forfatterne, referees og tidsskriftets redaktør helt sikkert har brukt mye tid på å vurdere. det har de fremdeles lov til, men det er en risikabel strategi. Jeg tviler på at IPCC (klimapanelet) ville gjort noe tilsvarende, og jeg tviler på at de er glade for det WHO har gjort. Det som har skjedd her kan fort bli et argument for de som mener at FN-paneler driver politisk overstyring av vitenskapelige konklusjoner.

Studien WHO bygger på føyer seg for meg pent inn i rekken av studier jeg har sett siden en internasjonal ekspert (John Moulder) skrev til meg en gang rundt årtusenskiftet: Aldri i vitenskapens historie har man brukt så mye penger uten å komme fram til noe håndfast.

Vekk meg når det kommer en solid studie som uavhengig bekrefter bekymringsfulle resultater og avkrefter at de skyldes usikkerhet ved målemetoden. En ny studie som viser noe annet bekymringsverdig er bare et nytt ubekreftet resultat, og slike er det nok av. De kan nok gi media noe å skrive om og øke medlemstallet i noen organisasjoner, men der går grensen.

For øvrig er det min mening at hvis en studie av homøopati hadde oppnådd tilsvarende tall med et tilsvarende tolkningsproblem, så tviler jeg på at homøopatene ville brydd seg om å referere til den, langt mindre turd å henvise til den som bevis.

Jeg takker for mange innspill i denne saken.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ved hjelp av ønskekvist eller søkevinkler kan man finne det meste. Forutsetningene er at man tror på det selv og at ingen har mulighet til å sjekke om man har rett. Det klassiske eksempel er de som søker etter jordstråling, blant annet for å lete etter vannårer. I dag er det alternativ helse som er det store vekstmarkedet for produsenter og brukere av søkevinkler (som er mer moderne enn ønskekvister), og det forteller Bergens Tidende om i artikkelen “Jakter på usunn energi med pinner“:

“Mer enn 150 nordmenn mener de er i stand til å avsløre usunn energi i boliger ved hjelp av søkevinkler i metall, ønskekvist i tre eller plast, eller pendel. De benytter ulike teknikker til å fjerne denne energien. Stålevernet anerkjenner ikke aktiviteten.”

Jeg har ingen innvending mot avisens presentasjon, spsielt når de trekker fram Strålevernets avvisning og endog deres klare konklusjon om at det er “uetisk og problematisk“.

Mitt utgangspunkt er noe som kan se ut som en liten detalj, men som på mange måter er veldig symptomatisk og påfallende for slike strålesøkere:

“Han sa det få sekunder etter at han kom opp trappen, mannen bak Bergen Magnetterapi, med søkevinklene i hendene:

- Ja. Det er 103 Hertz i denne leiligheten.

——-

Hun ligger blant annet i magnetbenken hans med jevne mellomrom. Målet med behandlingen er ifølge Skjervheim at spenningsnivået i kroppen hennes skal gå ned. Han har målt det til 100 Hertz, altså svingninger per sekund, med søkevinklene. Han sier at en kropp bør ligge på rundt 9,7 Hertz.“

Jeg lurer på om det siste skal være 99,7 Hertz?

Det som virkelig forundrer meg er dette: Hvordan klarer noen å bestemme en frekvens med så stor nøyaktighet med hendene?

Ca. 100 Hz er godt innenfor det hørbare området, man skulle kunne høre det som en jevn summing, omtrent 1 oktav over lyden man kan høre fra summende elektrisk utstyr. Hvordan har det seg at ingen kan høre den lyden?

Selv om man hadde  vært i stand i høre lyden, er nøyaktigheten veldig høy, forskjellen mellom 100 og 103 Hertz er mindre enn et halvt tonetrinn. 103 Hz tilsvarer omtrent Giss (103,8 Hz), mens 100 Hz ligger mellom  G (98,0 Hz) og Giss.

I tillegg må man kunne høre forskjellen uten å ha noe å sammenligne med. Du må altså ha musikalsk gehør nesten på nivå med Mozart for å ha mulighet til å skille mellom 103 Hz og 100 Hz, og du må klare det uten å høre noe. Det begynner å bli en stor utfordring.

Journalisten prøver seg også med et kritisk spørsmål:

“- Jeg lærte å bruke søkevinklene i 1975. Jeg bygde hytte, og en eldre nabo hjalp meg å finne vann på denne måten. Siden har jeg sett sammenhengen mellom elektromagnetisk stråling og helse, forteller han.
- Det ser ut som at du beveger hendene?
- Nei. Søkevinklene beveger seg av seg selv, hevder Skjervheim og peker.”

Veldig bra. Stort tydeligere kan dere ikke skrive at det hele er humbug uten at intervjuobjektet selv forstår det.

Jeg takker Kjersti Espeland, Trygve Buanes og Jonny Eriksen for tips, mens Jan Marius Evang så den samme artikkelen i Aftenposten dagen etterpå.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tenk deg en reklame hvor det blir påstått at en vanlig bensinbil er klimanøytral. Du ber selger forklare dette nærmere, og han forteller at startmotoren elektrifisert, den går på batteri. Jeg tror ikke Dagbladet hadde latt en selger som prøvde å lure kunder på denne måten, få lov til dø i synden.

Skjønt de burde i så fall kanskje ha overlatt til andre å kritisere en slik feil. I en artikkel om nye delvis rakettdrevne superfly fra Airbus, presterer de nemlig dette:

Og hold deg fast: CO2-utslippene vil være null og niks. Flyet skal nemlig ta seg opp til marsjhøyde – 36 000 meter – på biodiesel, før rakettmotorene settes inn og får flyet opp i fire ganger lydhastigheten!”

Kanskje Dagbladet også burde ha sjekket hva rakettmotorene slipper ut først? Ingen skal få meg til å tro at den rakettdrevne delen av flyturen er klimanøytral. Er Dagladet virkelig så lettlurt?

Nå står det ikke eksplisitt at bruken av rakettmotorene er klimanøytral, det står bare at de ikke slipper ut CO2. Dette er antakelig riktig, rakettmotorer går normalt ikke gå på flybensin. Så lenge man ikke tar hensyn til direkte eller indirekte klimagassutslippe ved produksjon av brennstoffet og ser bort fra klimaeffekt av andre gasser som rakettmotorene slipepr ut, så kan altså Dagbladet ro seg unna ved å påstå at de mente det bokstavelig.

Men det gjør ikke saken mye bedre for Dagbladet, for de skriver jo at “CO2-utslippene vil være null og niks. Flyet skal nemlig ta seg opp til marsjhøyde – 36 000 meter – på biodiesel…”

Bruken av biodiesel kan være klimanøytral, men det er ingen tvil om at den slipper ut CO2.

Jeg takker Vegar Ystenes Valstad for tips.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Klorin og salmiakk skal ikke blandes, det står tydelig på begge flaskene. Men hvorfor de ikke må blandes, det er ikke alltid så lett å få med seg.

Adresseavisa tar opp dette, og forklarer hva som skjer:

“Det er noen vaskemidler som må holdes unna hverandre. Kun en liten skvett med klorin og salmiakk i samme bøtte, vil føre til gass som gir fysiske reaksjoner.

- Kloramingass er irriterende for luftveiene, øynene og nesen. De fleste som blir utsatt for gassen får irritasjon i øvre luftveier med hoste, heshet og sår hals.“

Bortsett fra at det er litt usikkert hva Adresseavisa mener med “fysiske reaksjoner”, så er denne forklaringen grei. Problemet dukker opp når Adresseavisa prøver å generalisere:

“Klor er base, og salmiak er syre. At disse ikke skal blandes lærer de fleste barn på skolen.“

Klor er hverken en syre eller en base. Klorin er riktignok basisk på grunn av et innhold på mellom 0,1 og 1% natronlut, tilsvarende en pH på 12-13 (7 er nøytralt). Det er nok til å kunne gi hud- og øyeskader, men alt for lite til å gi noen kraftig reaksjon med syrer.

Salmiakk i kjemisk forstand (NH4+) er en syre, om enn meget svak. Salmiakk som vaskemiddel er en løsning av ammoniakk (NH3), som tvert imot er en middels sterk base (pH 11-12). Å blande klorin og salmiakk er derfor å blande en base med en base, og det gir normalt ikke noen farlig reaksjon.

Det er heller ikke så farlig å blande syrer og baser, med mindre konsentrasjonene er svært høye. 5 % saltsyre + 5% natronlut kan gi en temperaturstigning på ca. 15 grader. Å blande en konsentrert syre med vann, kan være mer dramatisk enn dette.

Reaksjonen mellom klorin og salmiakk har ingen ting med en syre-base-reaksjon å gjøre, det en red-oks reaksjon, der klorin er oksidasjonsmiddel og salmiakk er et reduksjonsmiddel. Oksiderende og reduserende stoffer kan reagere kraftig med hverandre, derfor skal de ikke blandes.

Red-oks-reaksjoner vil også gi reaksjonsprodukter som noen ganger kan være giftigere enn utgangsstoffene. Det er dette som er tilfellet her. Også andre reaksjoner kan også gi giftige produkter, men red-oks-reaksjoner er mindre forutsigbare i så måte, i alle fall for ufaglærte.

Har man først generalisert feil, kan man benytte det til å trekke gale konklusjoner:

“Også kombinasjonen Klorin og andre sterke syrer gir farlig gass. Dette gjelder blant annet vaskemidler og visse baderomsprodukter.”

Vaskemidler er normalt nøytrale eller basiske, ikke sterke syrer.

Jeg takker for tips.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende