Dagbladet, 20 juni 2011
Tenk deg en reklame hvor det blir påstått at en vanlig bensinbil er klimanøytral. Du ber selger forklare dette nærmere, og han forteller at startmotoren elektrifisert, den går på batteri. Jeg tror ikke Dagbladet hadde latt en selger som prøvde å lure kunder på denne måten, få lov til dø i synden.
Skjønt de burde i så fall kanskje ha overlatt til andre å kritisere en slik feil. I en artikkel om nye delvis rakettdrevne superfly fra Airbus, presterer de nemlig dette:
Og hold deg fast: CO2-utslippene vil være null og niks. Flyet skal nemlig ta seg opp til marsjhøyde – 36 000 meter – på biodiesel, før rakettmotorene settes inn og får flyet opp i fire ganger lydhastigheten!”
Kanskje Dagbladet også burde ha sjekket hva rakettmotorene slipper ut først? Ingen skal få meg til å tro at den rakettdrevne delen av flyturen er klimanøytral. Er Dagladet virkelig så lettlurt?
Nå står det ikke eksplisitt at bruken av rakettmotorene er klimanøytral, det står bare at de ikke slipper ut CO2. Dette er antakelig riktig, rakettmotorer går normalt ikke gå på flybensin. Så lenge man ikke tar hensyn til direkte eller indirekte klimagassutslippe ved produksjon av brennstoffet og ser bort fra klimaeffekt av andre gasser som rakettmotorene slipepr ut, så kan altså Dagbladet ro seg unna ved å påstå at de mente det bokstavelig.
Men det gjør ikke saken mye bedre for Dagbladet, for de skriver jo at “CO2-utslippene vil være null og niks. Flyet skal nemlig ta seg opp til marsjhøyde – 36 000 meter – på biodiesel…”
Bruken av biodiesel kan være klimanøytral, men det er ingen tvil om at den slipper ut CO2.
Jeg takker Vegar Ystenes Valstad for tips.
5 kommentarer In " CO2-nøytral startmotor "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
juni 21st 2011 at 7:40 am
Historisk sett var det svært vanlig at rakettmotorer brukte en variant av parafin som brennstoff, så å si at rakettmotorer normalt ikke går på flybensin blir feil. Det gjelder fremdeles store deler av den russiske rakettparken, og splitter nye bæreraketter som Falcon fra SpaceX. Les mer om rakettparafin her: http://en.wikipedia.org/wiki/RP-1
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 21st 2011 at 10:25 am
Takk for info, Eirik!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 13th 2011 at 8:35 pm
Nå står det hvertfall i artikkelen at “siden rakettmotorene med fossilt brennstoff først slås på etter at flyet er kommet over atmosfæren kan man slippe ut så mye CO2 man vil, uten at det påvirker klimaet på jorda.”
Så da er det jo oppklart.
Forøvrig er det tegnet inn store hydrogen- og oksygentanker i flykroppen. Ingen biodieseltank, men en liten heliumtank. Og helium gjør jo ingen katt fortred, det vet jo alle.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
september 9th 2011 at 11:40 pm
Ystenes
dette her er litt mer spennende enn som så, og jeg har kommentert på det på Forskning.no.
Det er gammel science fiction, Hans Hardts Raumfahrt, som jeg fant på norsk som Gyldendahls gode guttebøker. Den har også inspirert selveste Wernher von Braun.
Skipet het Vølund og tok av fra en startrampe ved Bodensjøen, gikk ut av atmosfæren og over Atlanteren og landet på et jorde utenfor Chicago, hvor Hans Hardt steg ut og gikk inn i byen og viste frem et ferskt nummer av Frankfurter Allgemeine fra samme dag.
“Hæææææ?”
Så gikk han tilbake og lettet og fløy samme vei tilbake over Atlanteren og landet ved Bodensjøen. Helt uten påfylling drivstoff under hele turen. Dette var nemlig mulig med den nye væskerakettmotoren.
Adofs variant, eller den som Wernher fortalte Adolf at de måtte bygge, het Silbervogel og var blank og cigarformet og hadde vinger.
Concorde blev efterhvert virkeligheten. Den var meget tørst. Så du også den svære flammen den hadde etter seg da det gikk galt?
Tupolev crasha også på Le Bourget i Paris, flammen var av samme type og format.
Tilsammen sier dette oss hva som er verd å vite om de flytypene.
Men man har noe som heter Ramjet oppfunnet av en ungarer. Den skytes ut med en kanon og har med etpar liter parafin og med et rør som det brenner i, så får de vesentlig høyere rekkevidde på den granaten.
Så er det Scramjet. Der må trykket på input- luka være konstant, så de må finberegne at den kommer opp i tynnere luft ettersom det akselererer, og det kommer igang fra en turbojet i 36 Km høyde og kan plistre helt opp i 70 Km høyde og oppnår der en veldig fart. Da brenner de hydrogen. Det har virket, men hvordan å få det flyet ned igjen er ikke kurant. Det går tapt hver gang. Og det plistrer bare i noen sekunder før tanken er tom.
Vel, så kunne man skyte en rakett videre fra 70km og komme ut i rommet og bruke den som annet trinn.
Men det er i samme litterære genre som Vølund og Hans Hardts Raumfahrt og Silbervogel, så mye er sikkert.
Hastverk er lastverk.
Så skal jeg vise deg noe rart til alminnelig bruk Ystenes:
Barometertrykket halveres for hver 5.5Km oppover , følgelig deler vi 36 på 5.5 og får 6.54545454..og sender X->M
og regner .5 Y^RM =0.0107058.
Steika 1/100 av lufttrykket ved havnivå. Turbojet går opp til 27 km tror jeg, over der må de altså ha med surstoff. Og for 70 Km høyde finner vi 0.0001474 bar. Steika, at det går an,…Men da må det altså fly meget fort for å få surstoff nok til forbrenningen.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
1 Tilbakeping & Tilbakesporing