Adresseavisa, 21 april 2011
Klorin og salmiakk skal ikke blandes, det står tydelig på begge flaskene. Men hvorfor de ikke må blandes, det er ikke alltid så lett å få med seg.
Adresseavisa tar opp dette, og forklarer hva som skjer:
“Det er noen vaskemidler som må holdes unna hverandre. Kun en liten skvett med klorin og salmiakk i samme bøtte, vil føre til gass som gir fysiske reaksjoner.
- Kloramingass er irriterende for luftveiene, øynene og nesen. De fleste som blir utsatt for gassen får irritasjon i øvre luftveier med hoste, heshet og sår hals.“
Bortsett fra at det er litt usikkert hva Adresseavisa mener med “fysiske reaksjoner”, så er denne forklaringen grei. Problemet dukker opp når Adresseavisa prøver å generalisere:
“Klor er base, og salmiak er syre. At disse ikke skal blandes lærer de fleste barn på skolen.“
Klor er hverken en syre eller en base. Klorin er riktignok basisk på grunn av et innhold på mellom 0,1 og 1% natronlut, tilsvarende en pH på 12-13 (7 er nøytralt). Det er nok til å kunne gi hud- og øyeskader, men alt for lite til å gi noen kraftig reaksjon med syrer.
Salmiakk i kjemisk forstand (NH4+) er en syre, om enn meget svak. Salmiakk som vaskemiddel er en løsning av ammoniakk (NH3), som tvert imot er en middels sterk base (pH 11-12). Å blande klorin og salmiakk er derfor å blande en base med en base, og det gir normalt ikke noen farlig reaksjon.
Det er heller ikke så farlig å blande syrer og baser, med mindre konsentrasjonene er svært høye. 5 % saltsyre + 5% natronlut kan gi en temperaturstigning på ca. 15 grader. Å blande en konsentrert syre med vann, kan være mer dramatisk enn dette.
Reaksjonen mellom klorin og salmiakk har ingen ting med en syre-base-reaksjon å gjøre, det en red-oks reaksjon, der klorin er oksidasjonsmiddel og salmiakk er et reduksjonsmiddel. Oksiderende og reduserende stoffer kan reagere kraftig med hverandre, derfor skal de ikke blandes.
Red-oks-reaksjoner vil også gi reaksjonsprodukter som noen ganger kan være giftigere enn utgangsstoffene. Det er dette som er tilfellet her. Også andre reaksjoner kan også gi giftige produkter, men red-oks-reaksjoner er mindre forutsigbare i så måte, i alle fall for ufaglærte.
Har man først generalisert feil, kan man benytte det til å trekke gale konklusjoner:
“Også kombinasjonen Klorin og andre sterke syrer gir farlig gass. Dette gjelder blant annet vaskemidler og visse baderomsprodukter.”
Vaskemidler er normalt nøytrale eller basiske, ikke sterke syrer.
Jeg takker for tips.
8 kommentarer In " Ikke bland syrer og baser – selv om de ikke er syrer og baser "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
mai 25th 2011 at 10:25 pm
Du har rett i det meste, journalister er stort sett uvitende om mye av det de skriver om. Men bare til din opplysning: Mange vaskemidler beregnet på baderom er nå for tida syrer (altså med pH godt under 7). Det skal visstnok være bra for å ta kalkbelegg og slikt.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 26th 2011 at 2:18 am
Det brukes konsentrerte sterke syrer (f. eks svovelsyre) for å åpne vannrør, men sure vaskemidlene er ikke sterke syrer. pH for jif er 3,5, tilsvarende vanlig appelsinjuice, Coca Cola har en pH helt nede på 2,4. Noen kraftig syre-basereaksjon kan du ikke få med et så lite surt vaskemiddel.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 27th 2011 at 9:51 am
Faktisk finnes det vaskemidler som er kraftige syrer…
http://produkter.felleskjopet.no/trade/productview/52998/773/
(Det finnes også pulverbaserte varianter, men de er ikkje noe tryggere)
Men det er lite trolig at vanlig folk kommer borti dette stoffet.
(Melkebønder bruker å ‘vekselvaske’ melkesystemet, annenhver gang med dette og annenhver gang med en base.)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 6th 2011 at 7:33 pm
Det er kanskje på sin plass å definere begrepene syre, base og red-oks
Syre er et stoff hivis molekyler kan avgi protoner (H+ – ioner) til et annet stoff.
Base er et stoff hvis molekyler kan oppta protoner (H+ – ioner) fra et annet stoff.
I en red-oks-reaksjon vil et av de reagerende stoffer avgi elektroner til et annet.
Stoffet som avgir elektroner sies å være reduksjonsmiddel og sies derved å oksyderes.
Stoffet som får elektroner sies å være oksydasjonsmiddel og sies derved å reduseres.
Idet dette skjer brytes bindinger og nye dannes.
Sluttproduktene i en red-oks-reaksjone har ofte mye mindre energi enn de opprinnelige substansene.
Denne energien går ikke tapt, men frigjøres som varme, eller ledes bort på annen måte, for eksempel ved å generere elektrisk strøm som i et batteri.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 16th 2011 at 4:34 pm
Ikke gjør dette hjemme…
Ystenes
Ingen regel uten unntak.
Man tager lutperler og løser i relativt lite vann, det går varmt. Så putter man en bråta alufolie oppi der. Gjør man det riktig, så kan man putte en ballong over tuten på flaska, den blir større og større, så kan man knyte igjen og den stiger til værs..
Restluten må stå og sedimentere, og decanteres. Det er natriumaluminat.
Så setter man den ut i snøen og tilsetter en tynn stråle sterk svovelsyre.
Pussig nok går det ikke i lufta, og man kan etterhvert røre med en treflis eller glasstav. Man får meget svovelsur alun. Denne kan så tilsettes 10 % husholdningssalmiakk og det krystalliserer meget pent NH4 Al (SO4)2 . 12H2O.
Som er Min favoritt-alun for den kan renkrystalliseres og svis av til ren Al2O3. Amoniakkalun er et meget prima løselig aluminiumsalt, lagringsdyktig.
Som videre kan felles fra løsning med ammoniakk til meget fine fnokker av alumina hydrat IN AQVA til organisk analyse.
Hva som hindrer eksplosjon er at det danner seg alumina membraner mellom svovelsyren og den sterke luten. Men det skal gjøres i snøen og i små kvanta.
Så er det en reaksjon til:
3-4-5 ..lutperler på et sterkt reagensglass og den ekvivalente mengde kons svovelsyre. Det går ikke i lufta. Men varmer man det så sier det ” Kccccccccch..!”
Det skal være et lite overskudd av svovelsyre og man bruker det til å oppslutte brent, fossilt og obscurt jernoxyd.
Man varmer det i et sterkt pyrex reagensglass med klype og fluktveien åpen , hjertet i halsen, vassbyttun klar, for å skaffe Pyrosulfat.
Som består til oppunder rødglød og løser brente og fossile jernoxyder. Jeg lærte det på Inst for skogforsk. De gjorde det i elektrisk ovn med avtrekk og i kaolin-begere.
Jeg har brukt det for å vise forskjellen på ovnsrust og ekte rusten jernmeteoritt. I jernmeteoritt kan enkelt påvises nikkel.
Men hva gjelder hypoklorit og NH3 så dannes NCl3 som enten detonerer temmelig staks, eller det damper og er temmelig giftig. Klorbad med urea antas å være noe av en hovedårsak til alle astmaene og allergiene, se
http://www.astma nitrogen trichloride.
Mobb en gymsal i alle fall,….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 20th 2011 at 7:13 pm
Til Knut Holt:
Skillet mellom redoks og syre/base går bra så legne man ikke blander inn Usanovichs syre-base-definisjon.
Bare for å være litt nerdete!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 20th 2011 at 7:20 pm
Hr. Kullberg:
Det du skriver er svært så interessante eksperimenter, som jeg absolutt ikke ville anbefalt noen å gjøre hjemme. Lutsprut i øyet var tidligere den store skrekken ved alle studentlaboratorier – heldigvis er det mange tiår siden sist det skjedde.
Men vet du hvorfor aluminium og lut gir hydrogengass? Dvs. Hvorfor får du hydrogengass med aluminium med høy eller lav pH, men ikke med midlere pH? Typisk eksamens-spørsmål fra meg…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 21st 2011 at 7:21 pm
Hr.Professor
Jo, det er fordi
Dei gamle fjell i syningom
er alltid eins aa sjaa
Og det skyldes at de består for sur nedbør. Det er siliciumaluminat.
Men man kan koke såpe på en sten bare temperaturen er høy nok. Man tager et beger avfinsølv som er mer resistent enn platina for glødende lut, og fjellet går i løsning som silicat og aluminat. Alumina Al2O3 løses ved høy pH. Forsiktig med lut på aluminium, det tar det beskyttende skiktet. Og da reagerer det for vann som andre svært uedle metaller.
Men skal man sabotere et flyselskap så pakker man en halv flaske 1% løsning av sublimat HgCl i 30% eddiksyre med gummikork og tuten ned og skriver utenpå pakka: “Denne side opp “og sender med fly. Det futter ved lavere trykk og det flyet blir uvegerlig spist opp.
Kvikksølv letter løsningen av aluminium ganske radikalt i surt miljø.
Men hva Ystenes ikke vet er hvorfor de gamle kalkmurere alltid hadde en baier for hånden.
Det var ikke fordi de var drikkfeldige, men den skal stå der rede og skylles rett iøyet ved kalksprut. Den baieren, surt landsøl, har reddet synet til kalkmurerne i 3000 år.
Dette har jeg funnet ut selv. Jeg skulle kalkmure i Tyskland og visste om faren, og satte frem en flaske sprudlevann med opptrekkeren ved siden av så man kan gripe det i blinde. Og fikk kalk i øyet, det virker øyeblikkelig og er måten som må anbefales både varmt og strengt.
Det er for seint å fly til legen eller apoteket. Sett derfor konsekvent frem en flaske Farris eller……7up…. med opptrekker klar ved siden av om man ikke liker surt landsøl av den heller midlere og svake typen, når man skal arbeide med kalk eller sterk lut.
Jeg har senere vært med på proff kalkmuring, Sven Rosberg fra Malmø. Ta med kalkmurerne i krigen. De kan kaste ei klyse 3 meter og treffe fienden presis i øyet.
Teknikken er elegant. De tar med murskjea i bøtta og opp på et brett. Så tar de derfra og kaster. Og resten tar de på skjea og ser ned i bøtta og kaster og ser konsekvent vekk igjen og blunker når klysa klasker.
Det er rutinen og den teknikken er suveren.
Har man så også en baier for hånden for sikkerhets skyld, så berger man synet.
Men så var det hvorfor det bruser i syre også,….
Jo, men,… feller man Al+++ fra sur løsning så løses den straks igjen om man tilsetter syre. Men har fellingen stått en tid og særlig om det også har vært varmet, så er det adskillig mer forknytt og gjenstridig.
Felt alumina in aqva er åpenbart et meget avansert sammensurium med treige reaksjoner med OH-og hydrat, som kan ta både måneder og år.
Rent syntetisk corundum er vel svidd og skarpbrent ammoniakkalun, og vel ikke særlig syreløselig.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende