Mars 2011

De siste dagene har media vært fulle av informasjon om atomkraftverkene i Japan. Mye av det som skrives er helt riktig, noe er opplagt feil, noe tyder på usikkerhet hos den som skriver, og noe tyder på at man ikke vet hvilken informasjon man skal søke.

Det finnes opplysninger i media som kunne rettferdiggjort et sprøytvarsel, men jeg velger heller å påpeke hvordan en del informasjon skaper forvirring og kanskje unødvendig frykt, samt påpeke noe av den informasjonen jeg savner og som ville fortalt meg som leser en del mer om hvor store problemene er eller ikke er.

1. I Tsjernobyl eksploderte reaktoren mens den var i full drift. Innkapslingen var totalt borte etter eksplosjonen, og radioaktivt materiale, inklusive biter av reaktorkjernen, kunne spres uhindret over nærområdet. I Fukushima stoppet reaktorene etter kort tid, og innkapslingen er fremdeles i hovedsak intakt.  Selv om innkapslingen skulle bli ødelagt, vil spredningen i nærområdet bli langt lavere enn etter Tsjernobylulykken.

2. Norge var ett av de landene som ble verst rammet av nedfall etter Tsjernobyl. Vind og nedbørsforhold gjorde at flere prosent (jeg har hørt tall fra 3 til 11 %) landet hos oss. Det er kanskje en ide å huske at dette stort sett ikke førte til annet enn tiltak for nedforing av dyr og restriksjoner på salg av persille og salat. Før man spår behov for eventuell evakuering av Tokyo, er det kanskje på sin plass å vurdere om nedfallet vil bli mye større enn det var i Norge hvor man ikke evakuerte noen områder. Jeg føler grunn til å tvile.

3. Fisjonen i Fukushima-reaktorene stoppet umiddelbart. En kjernereaktor er ikke bare avhengig av brensel, den krever også nøytroner med riktig fart. Nøytronene produseres av brenselet (uran + plutonium), men antallet og deres energi tilpasses ved hjelp av styrestaver og moderatorer som kan absorbere  nøytroner og/eller bremser dem til riktig fart. Ved hjelp av styrestavene går det raskt å stoppe fisjonen, og det finnes alltid flere alternativer hvis den normale metoden ikke kan brukes. Jeg har ikke hørt noe som tyder på at det var problemer med å stoppe kjernefisjonen.

4. Problemene i Fukushima oppstår fordi reaktorkjernene inneholder store mengder radioaktivt materiale. Denne radioaktiviteten produserer også energi, om enn i mindre grad enn fisjonsprosessene som driver kraftverket. Radioaktive isotoper som gir mye energi har nødvendigvis kort levetid. Den dominerende isotopen i nedfallet etter Tsjernobylulykken var Jod-131 med en halveringstid på 8 dager.  Aktiviteten  fra Xenon-133 var langt større, med fordi den er en edelgass, fikk vi den ikke som nedfall. Xenon-133 har en halveringstid på 5 dager. Hvis dette er den dominerende energikilden nå, betyr det at energiproduksjonen snart har sunket til det halve. Hvis det er andre isotoper med kortere halveringstid som dominerte den første tiden, betyr det at energiproduksjonen har sunket mer. Jeg hadde virkelig ønsket meg mer informasjon på dette punktet, da dette mer enn noe annet forteller om det verste er over eller om vi har enda større problemer i vente.

(Takk for tilbakemeldinger på dette punktet. Se ny informasjon lenger nede)

5. Påstander om mangedobling av strålenivået i Tokyo er mest sannsynlig sterkt misvisende. Sannsynligvis henviser dette til mangedobling av radioaktiviteten i luft, som utgjør en svært liten del av strålingen vi utsettes for. Den viktigste strålebelastningen kommer fra bygninger og fjell rundt oss, radioaktiv stråling fra vår egen kropp og maten vi spiser. De som oppholder seg i radonholdige bygninger vil få det meste av sin strålebelastning herfra, og sannsynligvis mange, mange ganger mer enn den de får fra Fukushima-utslippene.

6. Flere medier forteller om helseeffekt av akutte stråledoser. Slike effekter vil antakelig aldri bli observert som følge av reaktorproblemene i Japan, kanskje (men bare kanskje) med unntak for noen av de som jobber med å prøve å redde kraftverkene. Opplysningene skremmer, men er totalt irrelevante.

7. Radioaktivitet kan medføre kreft, men risikoen er ikke så stor som man kanskje tror. Bare i to tilfeller har man klart å påvise økning i generell krefthyppighet som følge av stråling, blant overlevende etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki. I tillegg har man påvist skjoldbruskkjertelkreft hos barn i området rundt Tsjernobyl og økt risiko for lungekreft for de som har blitt eksponert for mye radongass. Et konservativt estimat tilsier at Tsjernobyl vil gi 500 ekstra krefttilfeller i Norge fordelt over 50 år. I samme periode forventes over en million krefttilfeller i Norge. Et “konservativt estimat” betyr at man har tatt hensyn til alle tenkelige usikkerheter med målinger og beregninger for å ikke kunne beskyldes for å gi et for lavt tall. Det man vet, tyder på at det virkelige tallet er langt lavere. De som utførte beregningene i Norge angav at et tall på 100 tilfeller ble ansatt som mer realistisk, tilsvarende hvert titusende krefttilfelle i løpet av 50 år.

8. Radioaktivitet kan skade arvemateriale. Den viktigste effekten av dette er kreft, all kreft er en konsekvens av skader i en celles arvemateriale. Mer skremmende er likevel risikoen for arvelige skader, at man får barn med misdannelser. I denne sammenhengen er det interessant å vite at genetiske skader som følge av bestråling aldri er påvist hos mennesker. Selv i de tilfeller hvor man har fått strålebehandling for testikkel- eller eggstokk-kreft og så fått barn etterpå, har man ikke observert noen øket risiko. Den strålingen egg- og sædceller har blitt utsatt for i disse tilfellene er enormt mye større enn det man risikerer etter strålingsulykker. Det beregnes en risiko for arvelige misdannelser som følge av stråling, men man har altså aldri obervert noen slik effekt.

Stråling under svangerskapet kan skade forsteret, men slike skader er ikke arvelige. Så langt jeg vet er det ikke påvist økt hyppighet for slike skader etter Tsjenobylulykken, selv om det kom flere påstander om dette i etterkant av ulykken.

9. Det er rapportert stråling på flere millisievert per time. Normal strålebelastning er 2-5 millisievert per år, så dette er vesentlige doser. Noen skriver at dette er strålingen som er observert i en gitt provins. Mest sannsynlig er dette stråling som er obervert på ett punkt eller et lite område nær reaktorene. At det skal ha vært målt så stor strålebelastning over større områder der det befinner seg folk i dag, det virker svært lite sannsynlig.

10. Det meldes at amerikanske fly er blitt omdirigert fra Tokyo på grunn av strålingen. Rasjonelt sett er dette tøvete,  strålingen passasjerene utsettes for under selve flyturen (kosmisk stråling) er mange ganger høyere enn den ekstra strålebelastningen de vil bli utsatt for i Tokyo. Problemet er at holdningen til stråling er langt mer irrasjonell i USA enn i Norge, og det må flyselskapene forholde seg til. Trolig frykter flyselskapene for sitt renome, kanskje også for søksmål.

11. Det er tilsynelatende stor uenighet mellom ekspertene, men den store forskjellen går mellom de som framstår som politikere og de som ikke er.  Et nedfall over Tokyo som tilsvarer nedfallet over Norge etter Tsjernobyl vil kunne medføre ekstra krefttilfeller, det er og skal være fullstendig uakseptabelt. Selv en promille av dette ville vært uakseptabelt. Å antyde at et slikt utslipp var noe som knapt påvirket livet i Norge, vil være politisk selvmord. Det er i et slikt lys man må se EU’s energisjef Öttingers uttalelse om apokalypse. Skal han ha troverdighet i EU må han vise en absolutt nulltoleranse, og hensynsløs krisevurdering av situasjonen.

Noe tilsvarende gjelder for Gregory Jaczko, sjefen for det Amerikanske atomenergibyrået. Enhver svakhet vil bli bli tolket manglende absolutthet i forhold til å beskytte amerikanske statsborgere, og vil frata ham den troverdigheten han trenger i stillingen han har. Å utvide evakueringssonen for amerikanske statsborgere rundt Fujushima kan være en måte å vise besluttsomhet. Å beskylde japanerne for å ha mistet all kontroll er helt naturlig i forhold til de absolutte krav han må stille, men behøver ikke å bety at de har mistet kontroll i forhold til å unngå katastrofe.

“Følg pengene”, sier journalister, det bør kanskje utvides til “Følg behovene”. Politikere har meget klare markeringsbehov i denne saken. Når forskjellen mellom forskere og politikere er så stor som den er her, da kan det være en forklaring.

12. Jeg har observert at noen mener jeg har “glemt det viktigste problemet”, de lagrede brenselsstavene. Disse stavene er selvfølgelig et problem, men ikke i nærheten av å kunne skape en katastrofe tilsvarende Tsjernobylulykken. Hvis man er overbevist om at disse brenselsstavene er den største potensielle faren ved anlegget, da puster jeg lettet ut. Da er katastrofen redusert til at man må avskrive et kraftverk, stenge av et begrenset område rundt, og så informere befolkningen om at nedfallet over Norge var mye større uten at en eneste måtte flykte eller evakueres.

Jeg kommer kanskje med flere punkter etter hvert.

Før øvrig vil jeg påpeke at jeg også følger dekningen av hendelsene i Japan på tysk TV, og den norske dekningen er svært mye mer edruelig enn den tyske. Dette synes jeg er beundringsverdig av den norske journaliststanden.

En av grunnene til forskjellen er at norske representanter for miljøorganisasjonene er sine tyske kolleger overlegne i kunnskap og edruelighet. Bellonas Nils Böhmer er en kunnskapsrik og bunnsolid, saklig kilde som jeg alltid har kunnet stole på, mens representanter for Greenpeace i Tyskland ropte “super-GAU”, altså total katastrofe, nesten før jorskjelvet skjedde.

Det kan være verdt å minne om at etter Tsjernobylulykken skrev media om tusenvis av døde rundt kraftverket, en norsk avis skrev om 20.000 døde, en amerikansk avis skrev om 2000 døde i Stockholm (!). Alle lo av russiske myndigheter som fortalte om knapt 20 døde. Det viste seg å være riktig.

Jeg takker for tips om følgende side: http://mitnse.com/. Siden er laget av Nuclear Science and Engineering ved MIT.

Jeg takker også for tips om følgende fidur fra Wikipedia:

http://en.wikipedia.org/wiki/File:Decay_heat_illustration.PNG

Figuren viser at energiutviklingen rett etter at fisjonen er stoppet er 7 % av ved full drift. Etter 5 døgn nå er nivået nede i 0,5%. Ifølge denne figuren fra nettsiden til MIT og tabellen i artikkelen sank nivået til 0,21 % allerede etter ett døgn.

Det interessante nå er hvor mye energiutviklingen vil synke framover i forhold til nåværende situasjon, og det er det vanskelig å se ut fra tabellene. Hvis utgangspunkt om at Xe-133 er den dominerende isotopen ikke er helt galt, vil det bety at energiutviklingen vil halveres etter noe over fem døgn. Dette gjelder ikke lageret av brukte brenselsstaver, hvor aktiviteten vil avta svært langsomt.

5 MW tilsvarer 5 millioner watt, eller 5 millioner J per sekund. Hvis jeg regner riktig er dette nok energi til å fordampe 2 L vann per sekund eller ca. 7 tonn  (7000 L) per time.  Det bør derfor ikke være noe problem å holde reaktorene fra å bli varmere enn vannets kokepunkt.

(En logisk kontroll: 5 MW tilsvarer ca. 3000 kokeplater på vel 1500 W, hvilket skulle tilsi fordampning av vel 2 L vann per kokeplate per time. Det høres ikke helt galt ut.)

Slik kjøling vil gi utslipp av damp, noe som også vil medføre utslipp av radioaktivt materiale. Et slikt utslipp vil ikke være veldig dramatisk, men det er absolutt uønsket. Dette er derfor å regne som en nødløsning, det ønskelige må være å kjøle reaktoren uten at kjølevannet fordamper.

5 MW er nok til å varme opp ca. 1 tonn vann i 1 grad i løpet av ett sekund.  Hvis man tar inn vann som holder null grader, er energien nok til å bringe 10 L vann opp til kokepunktet per sekund. En stabil tilførsel av 20 L vann per sekund burde derfor være nok til å unngå at kjølevannet koker.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende