Aftenposten, 23. august 2010.

I arbeidet med Sprøytvarsleren har jeg ofte merket at Aftenposten har vært overrepresentert med saker om stråling, særlig sensasjonspregede saker som spiller på hvor farlig stråling er. Påfallende ofte har slike saker bare dukker opp i Aftenposten og ikke i andre sentrale, norske medier. Aftenposten vil sikker påstå at de er modigere enn andre medier, og tør rope der andre tier. De andre mediene vil kanskje si at forskjellen er at de driver kildekritikk.

Her er nok et eksempel, og så kan leserne vurdere selv:

Fant to kilo uran i garasje
Skulle selges for 70 millioner kroner.

Myndighetene i Moldova har beslaglagt 1,8 kilo av stoffet uran-238, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Politiet fant uranen i en garasje i hovedstaden Chisinau, der den var plassert i en spesiell beholder og ble godt bevoktet, sier Chiril Motpan, en talsperson for landets myndigheter.
- De mistenkte er arrestert, sier hun, og legger til at de anholdte har tidligere dommer for å ha smuglet radioaktive stoffer i Moldova, Russland og Romania.
Uran-238, også kjent som yellowcake, kan gjennom en komplisert prosess omdannes til et materiale som kan brukes til å lage kjernevåpen

Naturlig uran består i hovedsak av to isotoper, mesteparten er uran-238 mens det er 0,7% uran-235. Det er uran-235 som brukes i atombomber og kjernkraftverk, og som anrikes for å lage uranbrensel eller bomber, det som er igjen kalles utarmet uran. Hvis det de hadde var ren uran-238, betyr det altså at de ville selge utarmet uran, som ikke kan brukes til hverken bomber eller atomkraft.

Litt lenger nede skriver avisen:

Isotopet uran-238 utgjør 99,2 prosent av grunnstoffet uran, også kjent som naturlig uran.
Stoffet er lite radioaktivt i seg selv, men kan omdannes til å bli det svært radioaktive stoffet plutonium-239, en viktig komponent for atomkraftverk og kjernevåpen
.”

Hva trenger du hvis du vil lage plutonium av uran-238? Da trenger du et atomkraftverk, drevet med uran-235. Dette tilsettes som anriket uran, hvor andelen uran-235 er øket fra 0,7% til noen få prosent. Resten, altså over 90%, er uran-238. Hvis noen ønsker å lage plutonium og har tilgang på et atomkraftverk har de all det uran-238 de trenger.

Selvfølgelig trenger man uran-238 for å lage plutoniumbomber, men kan noen forklare meg hvorfor noen som har overskudd av uran-238 skulle være interessert i å kjøpe mer uran-238?

Det som i alle fall burde gjort aftenposten skeptisk er prisen på over 70 millioner dollar. Per 23. august 2010 er prisen på verdensmarkedet for naturlig uran 46,00 dollar per pund, eller ca. 100 dollar per kg. Du skal være utrolig flink for å selge 1,8 kg uran for 70 millioner kroner.

Det kan nok stemme at Aftenposten var modige her. Du var ikke redde for å dumme seg ut – og gjorde det.

Aftenposten oppgir AFP som kilde, og CNN har også omtalt saken, om enn mer edruelig, er da Aftenposten unnskyldt? Kanskje, hvis man aksepterer at man ikke trenger undersøke en sak hvis man kan skylde på andre. Det kan kanskje være litt vanskelig å kalle det journalistikk, men…

Jeg takker for tips.

Yellowcake er forøvrig en type uranmalm. Når uranmineraler forvitrer, kan uranionene (mer korrekt: uranylioner) reagere med andre ioner i grunnvannet og felles ut som en blanding av ulike uransalter. Slike utfellinger er gule eller gulgrønne, derfor kalles de “yellowcake”. Jeg har selv funnet en stein med et tynt belegg av “yellowcake” ved Glomfjord for mange år siden. Jeg mistenke at det var uran jeg hadde funnet på grunn av gulfargen, og det ble senere bekreftet på isotoplaboratoriet vi hadde her på instituttet for mange år siden.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende