VG, 20. mai 2010

Nakenscanneren har vært mye omdiskutert, og som ventet kommer det advarsler mot strålefaren man utsettes for. En amerikansk forsker har påpekt denne risikoen, og VG beskriver det slik:

Scanneren har møtt mye kritikk, først og fremst i forhold til personvernet. Men når forskere nå advarer mot kreftfare, kan det sette en effektiv stopper for den omstridte passasjerkontrollen.

En av forskerne, biokjemiker David Agard ved University of California, sier strålingen fra skanneren blir værende i huden og det underliggende vevet.

Jeg undersøkte bakgrunnen til den aktuelle forskeren, og han er åpenbart solid i sitt felt.  Med rundt 50 vitenskapelige publikasjoner, hvorav en har over 1000 siteringer, er han uten tvil suksessrik. At hans arbeider ikke har rettet seg mot stråling og effekter av dette, kan være et signal om at man kanskje bør avvente å trekke konklusjoner inntil spesialistene har kommet på banen.

Blant annet er det et opplagt poeng at strålingen man utsettes for fra nakenskanneren bare er en brøkdel av hva man utsettes for under selve flyturen. En kilde oppgir at en lengre flytur gir rundt 1000 ganger så mye stråling. Andre vil kanskje gi lavere forholdstall, men det er velkjent at man utsettes for  mye stråling på flyturer.

Men det jeg virkelig stusser på i VG-artikkelen er påstanden om at “strålingen fra skanneren blir værende i huden. Betyr det at en lege som senere skjærer vedkommende i huden kan risikere å slippe løs stråling?

Antakelig er formuleringen en misforstått tolking av en opplysning om at strålingens energi blir absorbert i hudvevet. Dette er en forutsetning for at en stråling skal ha noen som helst effekt, stråledosene oppgis normalt i Sv (Sievert) som tilsvarer at 1 J strålingsenergi er absorbert per kg kroppsvev. Stråledosene det er snakk om her er for øvrig langt mindre enn 1 mikrosievert.

Jeg takker Leif Olav Jøssang for tips.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende