E24, Aftenposten, 21. mars 2010

Atomtrusselen var noe forferdelig, og atomkraft bringer trusselen om både ulykker og atomvåpen i gale hender nærmere. Det er heller ingen tvil om at atombombene og de største atomkraftulykkene har vært store katastrofer som utløser sterke emosjoner, og som man for alt i verden vil unngå at skal skje igjen.  Budskap om hvor farlig strålingen er blir derfor viktige, men i en slik stuasjon kan det utvikle seg et vakuum av manglede motforestillinger også mot uholdbare påstander. Det er tilfellet her. Jeg har opplevd mer enn en gang at saklig og korrekt informasjon om risiko og farlighet har medført heftige og usaklige reaksjoner, mens grove og til dels helt tøvete overdrivelser blir applaudert og ukritisk referert i media som fakta.

Det er ingen andre områder hvor jeg må trå så forsiktig når jeg korrigerer. Men det er heller ingen andre områder hvor det så mange alvorlige feil, selv om situasjonen er mye bedre nå enn før, og – etter min erfaring – bedre i Norge enn i mange andre land.

Denne gangen er det Aftenposten/E24 som lar seg lure. I en artikkel om den globale satsing på atomkraft som har skjedd de siste årene, er det også en oversikt over de største ulykkene. Om Harrisburgulykken står det:

“Three Mile Island (1979, Harrisburg, USA). Menneskelig og teknisk feil førte til nedsmelting av reaktorens kjerne og utslipp av radioaktivt kjølevann. Området rundt kraftverket opplevde sterk økning i lungekreft og leukemi og dramatiske endringer i naturen.”

Feilen ligger i påstanden om at ulykken skapte sterk “sterk økning i lungekreft og leukemi”. De eneste stedene radioaktiv stråling har gitt registrerbar økning i lukemi er i Nagasaki og Hiroshima, og vel og merke bare blant de som var svært nær eksplosjonen, innen ca. 2 km fra episentum. Det er aldri blitt observert økning av lungekrefttilfeller som følge av radioaktiv stråling fra atombombeeksplosjoner eller atomkraftverkulykker.

Sammenligning med de andre ulykkene burde fortelle journalisten at hun var på villspor. Rundt Seascale og Tsjernobyl ble det i følge Aftenpostens artikkel observert mer strupekreft, men det fortelles ikke om andre kreftformer. For Harrisburg blir det ikke nevnt noe om økt antall strupekrefttilfeller, men det skal altså ha vært en dramatisk økning av kreft som man ikke har observert de andre stedene. Høres det fornuftig ut?

Riktignok forventes flere ekstra krefttilfeller etter Tsjernobylulykken, men det er tall som ikke en gang vil vises på statistikken. Selv om tallene er ubehagelig store, det er snakk om tusenvis, så vil de fordelt over 40 år være forsvinnende små sammenlignet med annen kreft. I den aktuelle perioden vil det bli registrert nesten 1 million nye kreftilfeller bare i Norge.

Britisk Wikipedia skriver dette i artikkelen om Three Miles Island accident :

In the aftermath of the accident, investigations focused on the amount of radiation released by the accident. According to the American Nuclear Society, using the official radiation emission figures, “The average radiation dose to people living within ten miles of the plant was eight millirem, and no more than 100 millirem to any single individual. Eight millirem is about equal to a chest X-ray, and 100 millirem is about a third of the average background level of radiation received by US residents in a year.”[31][56]

Based on these low emission figures, early scientific publications on the health effects of the fallout estimated one or two additional cancer deaths in the 10-mile area around TMI.[32][unreliable source?] Disease rates in areas further than 10 miles from the plant were never examined.[32] Local activism in the 1980s, based on anecdotal reports of negative health effects, led to scientific studies being commissioned. A variety of studies have been unable to conclude that the accident had substantial health effects.”

Det henvises til “American Nuclear Society”, men jeg har sjekket originalartikler, og det er samsvar på dette punktet. Påstandene om økning i krefttilfeller stammer i stor grad fra en enkelt publikasjon som ikke har fått noe gjennomslag innen vitenskapen.

Denne artikkelen, som man kan finne i full lengde her, er ikke en egen studie, men en ny tolking av data fra perioden 1975-1985. Ulykken skjedde i 1979, og artikkelforfatterne trekker påstanden ut fra en sammenligning av tallene før og etter.

Det mest problematiske med denne studien er at forfatterne tar utgangspunkt i en latenstid på 2 år, også for lungekreft. Den virkelige latenstiden kan man blant annet se fra denne kurven. Leukemi opptrer raskere enn andre kreftformer, men gjennomsnittlig latenstid er bortimot 10 år. Først helt på slutten av perioden vil man ha hatt sjanse til å se noen tilfeller. Svulster opptrer knapt i det hele tatt før etter ti år, normalt regner man 20-30 år latenstid, og relativt antall tilfeller vil øke i 40-50 år eller mer. Man skulle med andre ord ikke se noe som helst i løpet av den aktuelle perioden, ei heller om utslippet hadde vært dramatisk mye større.

Hvordan kan man da forsvare å regne ut fra en latenstid på bare 2 år? Og hvorfor ser man ikke en en dramatisk større effekt i de påfølgende årene?

Den mest omfattende og langvarige studien er fra 1998, nesten 20 år etter ulykken, her finner du fullstendig artikkel i pdf-format. Konklusjonene forfatterne gir er:

Overall cancer mortality in this cohort was similar to the local population [SMRs = 103.7 (male); 99.8 (female)].”

De finner heller ingen bevis for økning i spesielle kreftformer som kan tilskrives ulykken.

For lungekreft hos menn, finner studien en overhyppighet på 25% i perioden 1979-1984. Tallmaterialet er så begrenset av avviket er innenfor normal variasjon, og det er langt lavere enn påstanden om fordobling. For de påfølgende 5-årsperiodene finner man henholdsvis 2 % mindre, 4 % mer og til slutt 35% mer i 1995-99. Det siste tallet er noe utenfor normal variasjon, men det er ingen trend i tallene som tyder på noen årsaks-sammenheng. Det kan også nevnes at i 1995-1999 var antall lungekrefttilfeller blant kvinner 30% lavere enn forventet. Det oppveier ikke overskuddet blant menn, for det er langt færre kvinner med lungekreft, men det styrker mistanken om at det er tilfeldigheter som ligger bak.

Påstanden i Aftenposten/E24 om konsekvenser av Harrisburgulykken er derfor ikke dokumenterbar, den er i høyden en omstridt påstand. Påstanden brukes politisk, men har ingen vekt innen vitenskapen og avviker så mye fra annen tilgjengelig informasjon at det skulle kunne være mulig å styre unna den med noe kildekritikk.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende