Nettavisen, 25. september 2009

Indiske forskere har funnet spor av vann på månen. Det er ikke snakk om vannpytter, ikke engang isbreer eller grunnvann, bare spor av vann som enkeltmolekyler i støvet på Månen. Månestøvet vil fremdeles støvtørt, men det går altså an å utvinne vann fra støvet, noe som vil være en stor fordel hvis man en gang i framtiden skal etablere en månebase.

Hvor mye vann er det snakk om? Her er to sitater fra artikkelen:

“- Det kreves cirka 730 kvadratkilometer med skitt for å produsere et glass med vann, sier hun.”

“Larry Taylor ved University of Tennessee, som også arbeidet på Chandrayaan-oppdraget, mener det kreves ett tonn med månejord for å produsere én liter med vann.”

Nå står det ikke at de to opererer med akkurat samme anslag, men en viss grad av enighet kan man anta at det er. Er de helt enige, betyr det at man må skrape sammen støv fra 730 kvadratkilometer for å få ett tonn. Man må støvsuge 730 kvadratmeter for å få ett gram. Knapt halvannet milligram per kvadratmeter, det er kanskje noe man kan forvente å finne på et godt rengjort kjøkkengulv, men Armstrong kunne neppe ha satt fotspor i det og han kunne i alle fall ikke tatt bilde av det og vist fram for hele verden.

En avklaring kommer hvis man følger pekeren til Nettavisens kilde, en artikkel i The Times, hvor det står:

It would take about 730 square metres of dirt to produce a single drink of water, she said.

Da blir pluteslig støvnivået en million ganger høyere. Med halvannet kg støv per kvadratmeter er det fullt mulig å sette fotspor, og selv aleneboende ungkarer vil nok kunne finne det nødvendig å vaske gulvet litt.

Nettavisen burde kanskje ha reagert på tallene selv. 730 kvadratkilometer er litt mer enn gjennomsnittlig areal for en norsk kommune. Tenk om man skulle støvsuge en hel kommune hver gang man trengte en liter vann! Jeg tror faktisk det ville vært enklere og billigere å ta det med seg, selv til Månen.

Jeg takker Steinar Midtskogen for tips.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende