Dagsavisen, 15. september, 2009.

Valget er over. Vanligvis er det før valget at man skryter av politikken sin, men det er jo greitt å gjøre det etterpå også. Kanskje kan det føles tryggere etter valget, for da har konsekvensene av å si noe rart blitt mindre. På den annen side har det blitt tryggere for meg å henge ut politikere uten å bli beskyldt for å ta side i valgkampen.

Her er det Enoksen som viser at han vet mer om klima- og energipolitikk enn om fysikk:

“– Jeg registrerer kritikk mot at det ikke er bygd flere vindmøller, men det har aldri tidligere vært brukt flere penger på fornybar energi og klima enn i denne perioden. Regjeringen har gjort et kvantesprang på dette området.”

Et kvantesprang er faktisk det minste mulige spranget…

Flere har tipset meg om feilaktig bruk av begrepet kvantesprang tidligere, men jeg har vært litt tilbakeholden med sprøytvarsling. Årsaken er at begrepet åpenbart har fått en annen betydning blant folk flest enn det som ligger i begrepet.

Jeg har derfor sett en alternativ bruk av begrepet som kanskje kan forsvares:

Kvanteteorien var et sprang i utviklingen av vår forståelsen av fysikken, noe man med litt jålete språkbruk kan kalle et paradigmeskift. Dermed kan man kanskje forvare å bruke begrepet “kvantesprang” når forskjellen er så stor at det blir noe fundamentalt nytt. Men det er kanskje litt overdrevet å påstå dette om regjeringens satsing på vindmøller. Kapasiteten økte fra ca. 20 MW til 250 MW fra 2001 til 2005, en tidobling under den forrige regjeringen. Kapasiteten i mai i år var 439 MW, den sittende regjeringen har ikke en gang klart en fordobling.

Så kanskje var det likevel et kvantesprang. Kanskje var dette det minste spranget som var mulig?

——–

Jeg håpet å få noe tilbakemelding her, for dette med bruken av begrepet “kvantesprang” er litt problematisk. Den første kommentaren har gitt meg noen interessante tanker som kanskje har bragt meg noe videre:

Før Bohr kom med sin teori antok man at elektronene kunne ha alle energier. Bohr konkluderte med at energien bare kunne ha gitt verdier definert ved ulike kvantetall, og at det var sprang mellom disse nivåene. Kvantespranget er derfor det minste spranget som er mulig.

Men samtidig betyr kvanteteorien at alle endringer er sprang, og endringene er større enn de gradvise endringene man før kvanteteoriens tid antok var mulig. En slik tolkning tilsier derfor at kvantespranget likevel er noe stort, og større enn en gradvis endring.

Dette er i tråd med den tolkningen jeg har nevnt ovenfor som alternativ forståelse av begrepet. Problemet for Enoksen er at tallene forteller oss at også den bruken er feil: Det har ikke vært noe kvantesprang her, bare en gradvis endring.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende