Dagbladet,  27. juli, 2009

Permafrosten er skumle greier, i alle fall hvis den begynner å smelte. Det ene er at den – eh – smelter, det andre er at det dermed slippes ut mye drivhusgasser som ligger lagret eller som kan dannes når permafrosten smelter. Dagbladet på nett har fått Patric Lewis fra WWF til å svare på spørsmål fra leserne om problemstillingen, og avisen skriver dette i artikkelen som ble laget i anledningen nettmøtet:

“- En ny rapport viser at permafrosten inneholder dobbelt så mye karbon som man hittil har forestilt seg, sier Lewis.
- Det er mer karbon enn det som allerede finnes i atmosfæren allerede, sier Lewis, og forteller at dette uten tvil er svært dramatisk.

- Det nye estimatet er på 1,5 trillioner tonn frosset karbon.”

Det er alltid en risiko når man skal oversette fra engelsk uten å vite helt hva man holder på med. “Frosset karbon” virker relativt meningsløst for folk flest, og er det faktisk også. Skjønt det kan kanskje passere som populærvitenskapelig forenkling i en agurktid med ferievikarer i redaksjonen.

Men trillioner er og blir en feiloversettelse av amerikansk “trillion”. “Trillion” betyr billioner (12 nuller), ikke trillioner (18 nuller). 6 nuller ekstra er en nokså stor overdrivelse.

“Frosset karbon” er dårlig oversettelse av to grunner. Begrepet “karbon” som fellesnavn for metan og CO₂ er ikke veldig godt etablert i Norge, men oppfattes – av de som oppfatter noe med det – først og fremst som kull. Mer problematisk er at metanet og CO₂-en aldeles ikke er frosset, men kanskje fastfrosset. Gassene har ikke frosset til is, men de sitter fast inne i eller under isen.

Mitt forslag er “fastfrossede klimagasser”.

Jeg takker Knut-Sverre Horn for tips.

Vurdert til: av 345 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Aftenposten, 14. juli, 2000

“Her er trikset for å få tilbake lommeboken“ er overskriften i en artikkel i Aftenposten. Trikset er å ha et bilde av et barn, helst så lite som mulig, i lommeboken.

“Ifølge forskerne var likevel ingen tvil om at bildet av en baby økte sjansen for at lommeboken kom til rette.
Nesten 90 prosent av disse lommebøkene ble levert tilbake, mens kun én av syv lommebøker uten bilder ble retunert til eieren.
I lommebøkene med bildet av hundevalpen, familien og det eldre paret kom henholdsvis 53, 48 og 28 prosent til rette.”

Hva er feil? Ingen ting. Feilen dukker opp litt lenger oppe:

“Overraskende nok ble 42 prosent av de 240 lommebøkene levert tilbake til eieren.”

42% av 240 er 100 eller 101. Det var 60 lommebøker med bilder. Av de øvrige 180 ble bare en syvdel, dvs. 25 eller 26, levert tilbake. Det betyr at ca. 75 av de 60 lommebøkene med bilde ble levert tilbake. Det er litt i overkant, selv for lommebøker med bilde av en baby.

Jeg antar at det var 42 % av lommebøkene med bilder som ble levert tilbake.

Hva er så trikset? Jo, skal du finne feil i en avis er det bare å se etter artikler i Aftenposten hvor det inngår prosentregning. Jeg vil anta at 80% av dem har feil, altså nesten halvparten.

Jeg takker Gaute for tips.

Vurdert til: av 635 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Internet, juli 2009

Water4gas selger et system for 97$ som gjør deg i stand til å bygge om bilmotoren din til en slags hybridmotor. Du tar energi fra bilens batteri og elektrolyserer vann til hydrogen og oksygen. Hydrogenet tilfører du så til bilens motor sammen med bensinen, og vipps har du halvert bensinforbruket og fått renere motor og eksos.

Dette høres jo nokså utrolig ut, og jeg har tidligere Sprøytvarslet “Silkemotor” for et lignende system. Det må da finnes noe på internet som kan gi motvekt til reklamen? Her har Water4gas vært utrolig foretaksomme. Jeg vet ikke hvordan de har fått det til, men nesten uansett hva du søker etter, så finner du nesten bare sider som påstår at det virkelig fungerer.

Hvis man sjekker disse sidene, finner man dog noen fellestrekk som bør gjøre leseren skeptisk:
1) Alle sidene har et domenenavn som i større eller midnre grad antyder at de er betydningsfulle og som regel uavhengige, men ikke i noen tilfeller er det mulig å finne noe som bekrefter betydningsfullheten eller uavhengigheten.
2) Sidene har relativt lik layout, det kan se ut som om de fleste er laget med samme dataverktøy.
3) Nesten alle begynner med å fremstille seg som tvilere, ordene “Scam” og “Hoax” er sentrale i begynnelsen. Det betyr også at du kommer til noen av disse sidene hvis du søker etter sider som beskriver water4gas som “Scam” eller “Hoax”.  Sidene bruker også gjerne mye plass til å fortelle om oljeselskapenes profitt, og at selskapene har visst om dette i lang tid, men holdt det hemmelig for å unngå at folk skal bruke mindre bensin. Det kan nesten se ut som om alle skribentene har gått på samme skrivekurs.
4) Tekniske troverdige forklaringer mangler, ei heller gir forfatterne noen teknisk begrunnelse for hvorfor de først var skeptiske.
5) Jeg har ikke funnet en eneste referanse til troverdige tester.

Noen av kildene som henvises til gis en påfallende påklistret autoritet. Et eksempel er “Garko” som beskrives slik: “About the Author: Activist, songwriter, consumer advocate and entrepreneur”. På siden “articlesnatch.com” finner man en oversikt over hva han har skrevet, blant annet over hundre artikler om “news-and-society”. Samtidlige artikler på førstesiden i denne kategorien er skryt av water4gas. Er det dette som gjør ham til forbrukeradvokat?

Det ser ut til at man til og med prøver å etablere et “Water4gas University” under “Association for Climate Technology Solutiuons“, som så langt jeg kan se kun handler om water4gas sin ide.

Søker man lenge nok, klarer man å trenge gjennom jungelen av reklamesvada, og omsider dukker interessant informasjon opp:

Deltstaten Texas har gått til søksmål mot Water4gas for uhlodbar reklame, deres undersøkelser viser ingen forbedring med systemet. Du finner søksmålet på nett.

Det er en interessant sak på youtube.

Ethvert forum jeg har sett hvor water4gas diskuteres slakter ideen og produktet, og jeg har ikke funnet et eneste tilfelle hvor noen har gått i mot kritikken med faktisk informasjon eller argumenter. Unntaket er noen forum som water4gas selv styrer, og som bare gir skryt.

Interessant var også denne:

“You will not find many honest reviews of these “HHO” devices (H- OH+ devices actually), since almost all that are found on the ‘net are written by the sellers of the devices and they don’t actually use their own devices— none of these devices work as claimed: it’s a fraud, a scam, a lie to steal your money”

Water4gas er en svindel på samme måte som mange andre før. Det som er spesielt er hvordan de har klart å overstyre internet med reklame som totalt drukner all kritisk informasjon. Det er neppe siste gang vi ser dette.

Jeg takker for tips i kommentarfeltet til et tidligere oppslag.

Vurdert til: av 300 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

VG, 6. juli, 2009

De har skjerpet sikkerheten på Norway Rock Festival, sier de. Men hvis årvåkenheten er like dårlig som regneferdighetene, så kan man kanskje bli litt skeptisk:

“Budsjettet for sikkerhet har blitt økt fra 250.000 kroner i fjor til rundt 900.000 kroner i år.
- Vi har skjerpet tiltakene våre i år i forhold til i fjor. Derfor har vi nesten femdoblet budsjettet for sikkerhet, forteller styreleder Sveinung Egeland.”

Jeg er enig i at en “3,6-dobling” er vanskelig å si og virker uprofessjonelt i reklamesammenheng. Men hva med “mer enn tredoblet” eller “nesten firedoblet”?

Jeg takker Bjørn Strander for tips.

Jeg takker også for et tips om en lignende sak på Minerva.no som passer bra som et apropos her.

Vurdert til: av 252 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende