Aftenbladet 28. mars 2009

En zoolog som ikke tro på Darwin, er en sjeldenhet, men Aftenbladet har funnet en. Nå er det ingen grunn til å sprøytvarsle noen bare fordi man har andre meninger enn det som er gjengs blant kolleger. Det er meningsfrihet i Norge, og det er i alle fall meningsfriheten innen vitenskapen. Uansett hvor alene man måtte være i sitt syn, så har man rett til å hevde sitt syn.

Men jeg stusser over følgende argumentasjon:

“Underveis ville individer med uferdige organer ha blitt selektert bort straks.”

Det finnes ikke “uferdige” organer. Ethvert organ i et levende vesen er et fullt ut funksjonsdyktig organ. Men de fleste organer kan forbedres, det er noe som hele tiden skjer.

Noen organer forbedres når tilfeldighetene gir en mutasjonen som skaper en ny mulighet for utvikling. Andre organer er så tilstrekkelige eller så godt tilpasset individets behov at det ikke er noe press for å utvikle forbedring, men endringer i miljøet kan medføre ny utvikling. Noen ganger hender det at organer får en ny egenskap eller funksjon, og videre utvikling av denne funksjonen noen ganger gi store fortrinn. Eksempler på det siste er motstilte tomler og trefargesyn, to nye funksjoner som har kommet sent i den utviklingen som ledet fram til mennesket.

En slik utvikling kan føre til at de opprinnelige organene blir oppfattet som mellomformer. Det var ingen ting galt med de opprinnelige organene, men individene som hadde dem kan ha tapt i konkurransen mot de som utviklet de nye egenskapene. De kan ha tapt i noen økologiske nisjer, eller de kan ha tapt over alt og blitt utryddet. Kenguruene klarte seg i Australia, men i resten av verden tapte de mot nye rovdyr og konkurrenter.

Argumentet om hvor umulig det er med halvveis utviklede organer har jeg sett i mange former gjennom årene. Et klassisk eksempel er påstanden om at fugler og flaggermus ifølge evolusjonsteorien skulle ha levd på bakken i millioner av år med halvt utviklede vinger som bare var i veien og som ville gjøre dem til enkle byttedyr. Men blar man i bøker om all verdens dyr, finner man mange arter som kan ses på som mellomformer mellom flyvende og ikke flyvende vesener. Flyveekorn er et eksempel. De ligger ikke på bakken og spreller og håper at vingene skal utvikle seg ferdig, de driver glideflukt. Kanskje har den aktuelle utviklingen av vinger vært annerledes for fugler og flaggermus, men det er ikke vanskelig å tenke seg en utvikling av flyvedyktighet hvor også mellomformene hadde konkurransefortrinn.

Det finnes helt sikkert organer hvor man ennå ikke kan forklare hele utviklingen, selv om jeg har store problemer med å komme på noen gode eksempler akkurat nå. Alle påståtte eksemplene jeg har blitt servert gjennom tidene (øyne og vinger blant annet) har jeg sett meget plausible forklaringer på.

Men selv om det skulle være noen trinn som er uklare, og selv om det finnes utviklinger som ennå ikke er forstått: Man søker forklaringer ut fra at ethvert trinn i utviklingen i seg selv skal medføre en fordel for individet. Påstanden om at utviklingen av organer går via halvferdige og funksjonsløse eller skadelige organer, det har ingen ting med evolusjonsteorien å gjøre.

Det forundrer meg at en fagmann innen biologi ikke vet det.

Jeg takker Kenneth Middelthon for tips

Tips oss hvis dette innlegget er upassende