VG, 28. februar 2009

“Lørdag er det nesten dobbelt så kaldt som det pleier å være”.

Skrev VG. Jeg vurderte en stund før jeg Sprøytvarslet denne setningen. “Dobbelt så kaldt” er en vanlig, om enn tvilsom, formulering, og VG selv rettet det raskt opp til:

“Dermed er det nesten dobbelt så mange kuldegrader lørdag 28. februar 2009 som denne dagen pleier å være.”

Men det var mange nok som reagerte på denne ulogiske formuleringen til å påpeke den. Før VG rakk å rette opp feilen, lå det hele 4 tips i postkassen min.

Det er helt sikkert unødvendig å påpeke hvorfor formuleringen “dobbelt så kald” er feil, men dette språklige fenomenet har fascinert meg en del ganger, så jeg benytter sjansen til å kommentere litt.

Det er alltid problematisk å omtale noe som “dobbelt så negativt”. Hva betyr det å være “dobbelt så fattig” eller å kjøre “dobbelt så langsomt”?  Det kan bety å ligge dobbelt så langt under fattigdomsgrensen, eller kjøre dobbelt så mye langsommere enn fartsgrensen.

På samme måte kan “dobbelt så kaldt” bety dobbelt så langt unna det normale. Men er 0 grader virkelig så normalt?

Som normaltemperatur kunne man valgt kroppstemperatur, dvs. 37 grader, eller en temperatur man oppfattet som behagelig i forhold til bekledning og hvor mye man beveget seg. Dobbelt så kaldt kunne bety en temperatur som medførte dobbelt så rask nedkjøling.

Jeg ser ikke bort fra at mange vil oppfatte 11,3 kuldegrader som dobbelt så kaldt som 5,7 kuldegrader, at 11,3 grader for mange ville bety dobbelt så rask nedkjøling. Men hvem ville følt dobbelt kulde hvis temperaturen sank fra minus 1 til minus 2? Og hva betyr “dobbelt så kaldt” hvis man fryser og det er plussgrader?

Jeg takker Olav Berger, Odd Busmundrud, Terje Dalen og Esben Føllesdal for tips.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende