Aftenposten, 29. desember 2008
Dette er egentlig ikke noe sprøytvarsel, for avisen gjør ikke annet enn å formidle et engstelig menneskes bekymring. Like fullt er det interessant å kunne forberede seg på hvilke misforståelser som vil spre seg i tiden framover:
"– Det er fremkommet i mediene at enkelte erstatningsmedisiner ikke holder mål. Noen medisiner er basert på nanoteknologi, særlig de som har langtidsvirkning. Undersøkelser har vist at celler i kroppen ikke klarer å bryte ned rester av nano."
Det er ikke få ting folk har vært redde for gjennom tidene, og det kan være greitt å finne en erstatning for E-stoffer, gener, Tsjernobyl og kraftlinjer nå som til og med mobilstråling begynner å miste sitt fotfeste. Snart kommer remedier og sofistikert apparatur som beskytter deg mot nano og tømmer lommeboken din.
Ar nano ikke er et stoff, er ikke noe problem her, at den slags er uvesentlig har jeg sett før. For noen tiår siden var det veldig mye snakk om alle mulige giftstoffer med konsentrasjoner målt i ppm, (parts per milion) eller ppb (parts per billion). Jeg formulerte derfor følgende påstand i et oppgaveark som jeg testet ut på ulike folkegrupper:
"Ppm og ppb er giftige stoffer som er særlig farlige i høye konsentrasjoner"
Selv blant studenter ved daværende NTH var det 25% som sa seg enig i påstanden.
Jeg takker Vidar Løkken for tips.
5 kommentarer In " Den nye faren "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
januar 8th 2009 at 3:53 pm
Minner meg om ein kommentar frå tida rett etter Tsjernobyl-ulukka: “Vi kokar jo potetene, så då må dei no vel daude desse becquerellane”
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 8th 2009 at 11:50 pm
“Bekkerellen er en liten fisk som lever i bekker og er i slekt med makrellen.” Før 1986 kunne du komme unna med en slik påstand.
Etter Tsjernobylulykken stilte jeg studentene spørsmål om hva de ville gjort hvis de visste at det var en strålekilde på 1 million Bq i auditoriet. De mest skeptiske mente man umiddelbart ville blitt ey “vakkert, selvlysende lik”.
De ble nokså overrasket da fikk vite at studentene til sammen strålte ut ca. 1 million Bq.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
april 6th 2009 at 1:25 pm
Hei,
Dersom studentene aldri har hørt om ppm og ppb, og du ikke har gitt dem muligheten til å krysse av for dette, vil det ikke være riktig å konkludere at 25% trodde ppm og ppb var et giftig stoff. Det blir ord du legger i munnen på dem…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
april 9th 2009 at 1:59 am
Til ARGH.
Spørsmålet var om påstanden var riktig eller ikke. Hvis jeg hadde spurt om Norge og Sverige var giftige stoffer, ville du ment at spørsmålsstillingen kunne lurt dem? Eller ville du gjettet at de egentlig ikke ante hva Norge og Sverige var?
Hvis du mener det er noe helt annet når jeg spør om ppm og ppb, så tolker jeg det bare på en måte.
Spørsmålet ble stilt til studenter på et realfagsstudium som krever fordypning i matematikk og fysikk, og hvor inntakskravene var høye. Dessuten var dette begreper som den gang ble svært mye brukt i media, spesielt i forbindelse med miljøspørsmål. Jeg skal ikke henge ut den enkelte som bommet, for man kan ha forskjellige grunner. Men å ikke forundres over at så mange ikke ante hva ppm og ppb var, det er etter mitt syn å legge lista litt i laveste laget. I alle fall etter som de kom fra en skole som den gang fremdeles mente at den var verdens beste.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
1 Tilbakeping & Tilbakesporing