Bergens Tidende, 26. oktober 2008

Som dere ser av datoen, det har tatt litt tid å kommentere denne kronikken i Bergens Tidende. Under tittelen "Ibsen, Brennpunkt og vår tids varslere", forteller Miljøvernforbundets Sissel Halmøy at de som arbedier med el-overfølsomhet blir forfulgt. Problemet med å kommenterer dette er at svaret er gitt: Jeg forfølger dem, jeg også.

Jeg vil likevel driste meg til å gi to kommentarer, en generell om framstillingen og en spesiell om en kilde.

I sin kronikk bruker Halmøy Semmelveiss som eksempel på forfølgelse av varslere innen vitenskapen. Semmelveiss innså at man kunne hindre infeksjoner ved hjelp av renslighet, men som ikke akkurat ble populær for det. Navnet er ikke veldig kjent blant folk flest, derfor må Halmøy beskrive hans historie eksplisitt.

Alternativet er å henvise til Galileo, Kopernikus eller Columbus, som alle kjenner, men de har det til felles at sakene deres begynner å bli veldig gamle etterhvert. Men også Semmelveiss har vært død i nesten 150 år. Finnes det virkelig ingen nyere eksempler man kan henvise til, og som folk kjenner til?

Det burde vært mange å ta av, verden er full av forskere som trives i martyrrollen. I Bergens Tidene kunne man henvist til en geolog som skrev bøker hvor han avskrev kontinentalvandringen, og deretter skrev en bok om hvordan han ble forfulgt. Eller hva med Heyerdahl eller en kjent jordstrålelege?

Problemet er at ingen av dem som plasseres i slike roller har på sikt vist seg å oppfylle den. De henviser ikke til hverandre, kanskje fordi de oppdager at alle andre oppfattes som litt usikre, for å si det diplomatisk. Ingen som har faglige argumener bruker personforfølgelse som et argument innen vitenskapen, fordi det oppfattes som et tegn på at man ikke stoler på de faglige argumentene. Det er et argument som plasserer deg utenfor der argumenter teller.

Den første forfulgte forskeren Halmøy henviser til er Robert O. Becker, og det rettferdiggjør en spesifikk kommentar.

Jeg har ikke har funnet en eneste artikkel om ham i Wikipedia. Derimot finner man mange bøker av ham på Amazon, med så unisone og overveldende positive omtaler at det forteller om et meget selektivt og frelst publikum. Dette alene burde utløse en eller annen alarm.

Det trenger ikke mye og kritisk lesning i Beckers bøker for å oppdage at hans forhold til den vitenskapelige tenkemåte er litt diskutabelt og at han ikke alltid framstår som like kritisk til sine kilder. Det er på sin plass å nevne at den nest siste boken Becker var medforfatter i omhandlet parapsykologi.
 
Valg av helter er en privatsak. Men når man prøver å påvirke myndighetene kan det være greitt å ha helter som viser at han bygger sin sak på vitenskapelige argumenter. Det virker som Halmøy ikke har noen som helst ambisjoner i den retningen.

Jeg takker Ole Irgens for tips.

Jeg takker for kommentaren fra KSH som påpekte sammenblanding av  navn på to organisasjoner.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende