Internettartikkel, november 2008

Denne artikkelen på itpro.no er så ekstrem at det er vanskelig å ta den alvorlig. Jeg er ikke en gang sikker på om den er meningen.

Men det er et avsnitt i artikkelen som kan være verdt å kommentere, rett og slett fordi det inkluderer litt interessant fysikk:

"Verst tenkelig scenario

Når og hvis Planet X passerer jorda når den er på "riktig" side av sola så kan vi vitenskapelig sett se for oss følgende verst tenkelige scenario:

Vår planet vil stoppe sin rotasjon fullstendig i tre dager. Intense elektromagnetiske stormer kan oppstå og knekke den globale infrastrukturen. Rødt støv kan regne ned på planeten og påføre drikkevannet en rødlig farge. Jordskjelv og ekstremt kraftige regnskyll vil kunne oppstå. Gigantiske vulkanutbrudd kan mørklegge himmelen verden over med røyk og aske. Orkaner og enorme tsunamier vil jevne det meste med jorden. Polskifte vil endre værforhold og klima betydelig og vippe jorda over sin egen akse. Isen på Sydpolen og Grønnland kan smelte på kort tid og medføre at verdenshavene vil stige betydelig. Kontinenter vil synke i havet og andre land vil stige."

Hvis dette er verst tenkelige scenario, så mangler forfatteren fantasi. For hva vil skje hvis Jordens rotasjon stoppet opp i tre døgn?

Ved ekvator beveger Jordoverflaten seg med en hastighet på 1400 km/t østover. Hvis Jorden stoppet opp, ville verdenshavene fortsette å bevege seg med samme fart. Vannmassene ville større hastighet enn en i tsunami, og absolutt alt vann i havene ville bevege seg i samme retning. Hva vil skje når en slik tsunami slår inn over land i øst?

Nå er det jo ikke sikkert at rotasjonen stopper brått, men det er en enorm vannmasse som skal bremses opp, og det er egentlig ingen effektiv bremse bortsett fra akkurat det at vannet vil heve seg på østkysten og dermed skape et trykk imot. Når man vet hvor store bølger tidevannet kan skape enkelte steder, da forstår man at dette blir dramatisk – selv for det optimale tilfellet at oppbremsingen og ny oppstarting skulle skje mest mulig mykt og forskitig over tre dager. Oppstartingen vil for øvrig skape samme problem vest for havene som oppbremsingen skapte i øst.

Likevel er dette langt fra den største katastrofen. Jorden er flattrykt på grunn av rotasjonen, radien ved ekvator er over 20 km større enn radien ved polene. Når Jorden slutter å rotere, vil flattrykningen forsvinne, men dette tar tid. Jeg tviler sterkt på at noen bygning på Jorden vil overleve de enorme jordskjelvene som vill oppstå når de halvflytende massene under jordskorpen skal flytte på seg for å gi Jorden en ny form.

Vi trenger ikke vente på den katastrofen, heller. Det tar tid for Jorden å endre form, men vann kan flyte raskt. Når rotasjonen stopper vil polene ligge 20 km nærmere Jordens sentrum, og uten rotasjonen til å holde vannet på plass, vil det renne ned der det er lavet. Ekvatornære deler av verdenshavene vil renne tomme på kort tid, mens selv de høyeste fjellene i Antarktis og fjellene i nordområdene vil ligge ende under km med vann. Områdene mellom vil oppleve ganske heftige havstrømmer, både til havs og på land.

Når rotasjonen starter opp igjen, skal alt vannet tilbake.

Så dramatisk er altså konsekvensene av at Jordens rotasjon stopper. Heldigvis er det ikke mulig. Å stoppe en planets rotasjon, og starte den igjen, krever så mye energi at det ikke kan skje. Eneste mulighet er hvis en planet treffer Jorden, men da trenger vi neppe trenge å bry oss om jordskjelv og tsunamier etterpå. Det er dette man regner med skjedde da Månen ble dannet for vel 4 milliarder år siden. Selv om det hadde vært liv på Jorden før denne kollisjonen så var den sannsynligvis grundig sterilisert etterpå.

For øvrig er ikke ideen original, Immanuel Velikovsky lanserte den i bestselgeren "Worlds in Collision" fra 1950. Det er ikke så mange som tror på ham lenger, og jeg tror ikke Frank Aune skal ha for mye håp om å vekke troen på dette til live igjen.

Jeg takker Helge Rager Furuseth og Terje Daleng for tips.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende