Dagbladet, 6. november 2008

En åndeutdriver står fram i Dagbladet, og forteller om hvor stort problem ånder i et hus kan være:

- En til to prosent av norske hus er hjemsøkte …

Han tilbyr blant annet såkalt husrens, der han renser hus for ånder. For 3000 kroner garanterer han et åndefritt hus.

1-2% betyr at det er en viss, om enn liten, sjanse for at ditt hus er hjemsøkt. Samtidig er det ikke så mange at du kan regne med at husene rundt deg er hjemsøkt. 1-2% er derfor en typisk hyppighet for plager som vitenskapen oppfatter som innbilding.

Men helt alene med problemet kan du likevel ikke være. Hvis du er overbevist om at ditt hus er hjemsøkt, og du ikke kjenner til en eneste som har samme problem, hvordan tolker du det? I en normal norsk kommune med  rundt 6.000 mennesker burde det være bortimot 100 mennesker som er plaget. Hvorfor har du ikke truffet noen av de andre?

Jeg tror ingen noen gang har oppgitt problemer med husånder når de legger et hus ut for salg. Renser folk husene sine for ånder først, eller underslår de viktige opplysninger? Nesten hvert 50. hus skulle være befengt, så her burde være mange potensielle klagesaker. Hvorfor er det ingen advokater som har kastet seg over en så lukrativ geskjeft?

Litt praktisk fornuft gjør at man raskt kommer på en del kritiske spørsmål til slike påstander.

Jeg takker Terje Daleng for tips.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende