Luftig luftbil

nei kompressoren kan drives med strøm, dvs feks ren kraft som strøm fra vindmøller… så da i proaksis har du en bil som går på vind kraft.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg undres om du kritiserer VG’s artikkel eller prinsippet bak motoren? Bilprodusenten har jo fått dette til å fungere, så noen tvil om at bilen går på luft er det ingen grunn til å så. Forøvrig vet jeg ikke om du er kjendt med gassturbiner? Dette er turbiner drevet av gass som varmes opp, gassen her slipper verken ut eller inn. Dette prinsippen gjør det jo ikke umulig å lage en motor drevet av luft. Problemet er jo bare at luft ikke utvider seg like mye som gass, og vil derfor trenge påfylling.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

funker jo det. hadde en gang et lite leikefly som gikk på trykkluft som drev en sylinder, som drev en propell. I prinsippet funker det fint! dette flyet pumpet jeg opp med armene, kan jo bruke kroppen til å pumpe opp bilen også, så kommer man i form i tilleg! hehe..

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Gjermund har skjønt det: Hvor kommer trykkluften fra er egentlig spørsmålet, energi oppstår altså ikke ut fra løse luften (pun intended), men kommer jo fra et eller annet sted. Om dette er mer effektivt enn en elbil, billigere eller hvilke evt andre fordeler som bringes til torgs burde definitivt vært undersøkt av noen før dette utropes til supermiljøvennlig.

Forøvrig: vannkraften og vindkraften blir produsert uansett, med mindre prisen går under 0, så på marginen er det alltid et eller annet fossilt brennstoff eller kjernekraft.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hvorfor ikke bruke en batteridrevet kompressor i bilen ? må da bli mer effektivt enn strømdrift på hjulene. fyll etter behov…

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Til Martin Ystenes

Bare ett tips, her er beviset veldig godt forklart.

http://www.youtube.co...

del 2: http://www.youtube.co...

Håper dette forklarer skepisen din litt.

Har vært sendt på Discovery Channel mange ganger!

Håpr på en kommentar etter at du har sett videoene.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ser ikke ut til at så veldig mange forstår prinsippet med å ha luft under som driver en motor. Her er det kompressoren hjemme eller på besinstasjon som bruker energien og eventuelt forurenser. Bilen slipper bare ut luft etter denne har passert gjennom motoren. Jo større lufttanker, jo lengere rekkvidde.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg synes det mest relevante blir å sammenlikne trykklufttankene med et batteri. En trykktank er et luft-batteri! Energitap får du når tanken skal fylles, som friksjon i rør og i motoren og ved ekspansjon av gassen. Liknende tap har du i en elektrisk bil. Hovedproblemet med batterier er kapasitet og ladetid. En kompressor kan fylle en tank raskt, kapasiteten i kjørte km gjenstår å se. Et siste og ikke uvesentlig moment er sikkerhet. En 300bars “ballong” er ikke noe jeg vil ha sprukket i min del av byen.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Bilen “går på luft” med en virkningsgrad på 45% (som for en dieselmotor) og kan yte 1-1,5 hestekrefter. se: http://www.vg.no/bil-...

El-bil kan ha har en virkningsgrad på 80%

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

skjønner ikke hva som var så forferdelig galt av vg å skrive at bilen går på trykkluft. Er ikke akkurat meningen at VG skal skrive en hel utledning om de fysiske teoriene som gjør at motoren fungerer. De skriver hovedprinsippet og det er da interessant nok i seg selv. Vil man utdype seg i emnet søker man seg frem på nettet.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Til apthum: Hvor har du det fra at gass hverken slipper ut eller inn av en gassturbin? Det er jo nettopp det som skjer. En gassturbin fungerer slik at en kompressor er forbundet med selve gassturbinen via en aksel. Kompressoren komprimerer luft som den suger inn fra omgivelsene. Den komprimerte luften ledes inn i et brennkammer hvor det samtidig tilføres gass. Forbrenningen gjør at at gassene ekspanderer og driver turbinen. Ut av turbinen kommer det avgass (hovedsaklig CO2) som fortsatt er relativt varm. Virkningsgraden for gassturbinen er ca. 40%. I store stasjonære anlegg kan man benytte restvarmen i avgassene til å generere damp til f.eks. dampturbiner eller fjernvarme for å få en høyere virkningsgrad totalt sett.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Oioioi…

Hvordan kan en miljøvennlig bil drives av en kompressor som igjenn drives av strøm (som den må for å være miljøvennlig) være mer miljøvennlig enn en ren elbil. En el-motor har en virkningsgrad på 80%. Hvis denne skal drive en kompressor vil den samlede vrkningsgraden komme ned i 50%. For et tulle prosjekt. Fremtiden er biler med el-motor. El-motoren har nesten ingen bevegelig deler, er superbillig å produsere, produserer strøm om en bruker den som brems, har så høy virkningsgrad at den kun trenger luftkjøling, har høyt dreiemoment og lager ikke støy. Ingen tvil. Vi venter bare på bedre batterier. De kommer snart…..

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Til BO

Jepp oppdaget det desverre etter at jeg sendte meldingen.

Uansett til dere andre, så er det ingen forurensning med luft bilen kontra el bil, som ikke har så mange års leve tid med disse dyre miljøskadelige batteriene som må lades mye lengre tid enn det tar å fylle opp bilen med luft.

Å kjøpe nytt batteri til en el bil er ikke akkurat billig.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

som glup sier lenger oppe. max 10% av energien du tilfører kompressoren, kommer som luft i tanken.

dvs at hvis du bruker 100kwh på å fylle luft tanker, ligger det 10kwh i i tanken etter på.

hvis luft motoren har en virknings grad på 45%. har vi plutselig bare 4,5kwh på hjulene.

en elbil har en virkningsgrad på 85%

man taper litt energi i lade systemet på bilene, men ikke mye.

100kwh tilført energi i dette tilfellet, blir plutselig MYE mer enn 4,5kwh.

men først trenger vi strøm… det har vi ikke i midt-norge!

og i europa bruker man hovedsaklig kull til strøm produksjon. kull er mye værre enn bensin og diesel.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Med nyfyllt tank blir dette som å sitte på en bombe. I en kolisjon kan all energien samlet i tankene komme til å frigjøres på et øyeblikk. Det blir en vaken smell!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det er imponerende hvor mye usaklig tull det er i klima & miljørelaterte debatter , spesielt media burde gi mye sakligere opplysninger om hvordan ting virker og henger sammen . Det meste av verdens energi er fossil -fks olje , kull osv , drift av kjøretøy via fossilstraum er lite funksjonelt og ifølge klimarealistene og andre ikkje nødvendig … Sjekk linken six cykle engines for å se andre muligheter . Etter føre var prinsippet bør mest mulig biomasse kjøres i metanreaktorer fordi metan er 20 x verre drivhusgass enn co2 , blandet med annen gass og litt hydrogen får man en perfekt motordrivgass som passer ypperlig i fks en VELOZETAmotor el høgvirkningsgradmotor . I tillegg får man plantenæring som kan erstatte mye kunstgjødsel som er enormt energikrevende å produsere …

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Mye gode kommentarer om virkningsgrader – det er etter min oppfatning ikke tvil om at det er den største utfordringen innen energiforbruk vs klima og annen forurensning.

Grov oppsummering (et visst potensiale for unøyaktighet her):

Kullkraft, moderne teknologi, 40-45%

Gasskraft, moderne teknologi, 55-60%

Bensin- & dieselmotorer, 20-30%

Kull & Gasskraft der fjernvarme brukes, 80-90%

Gass som oppvarmingskilde direkte forbrent, 80-90%

Det er altså en litt drøy forenkling å si f.eks. at kull er mye verre enn bensin og diesel. Per energienhet inn slipper kull ut noe sånt som 60-70% mer CO2 enn bensin, men hvis vi antar en virkningsgrad på kull på 40% og bensin på 25% så er de temmelig like.

Det enkle svaret er å bruke gass til oppvarming gjennom rør til hvert hus, men det er jo ikke helt gratis…

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Omforming av energi(hvilken som helst) til gass(luft er blandingsgass) tilbake til mekanisk energi(drift) har elendig virkningsgrad.

Ved et trykk på 300bar vil man etter sluttrinnet(ekspansjonsmaski nen) ikke sitte igjen med mer enn max. 5% av den energien som ble tilført kompressoren.

Slike trykkluftdrevne, og endog nitrogendrevne har vært prøvd før uten suksess pg.a. elendig virkningsgrad.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg tror det er et underliggende problem her, og det er at det å transportere 1 tonn med stål, alumium, folk og bagasje (les bil) krever altså en ikke ubetydelig mengde energi, og den energien må transporteres sammen med bilen. Så lenge denne energien genereres vha fossile brensler er dette veldig mye et spill om virkningsgrad, og da høres jo denne luftbilen ikke ut som noe sjakktrekk, jeg ser ikke helt hvordan den skal kunne være mer miljøvennlig enn en vanlig bil, sett bort fra det faktum at den sikkert veier veldig lite, men man kan jo bygge bensindrevne biler som er like lette (mindre vekt = mindre energi for framdrift).

Med mindre min kunnskap om termiske lover er helt utdatert er det vel noe om Carnots teorem som setter den høyeste teoretiske virkningsgraden for konvertering fra termisk- til bevegelsesenergi, og for de fleste praktiske tilfeller ligger denne på rundt 70%, i praksis betyr det at stort mer enn 60% er veldig vanskelig.

Selv konspirerende oljeselskaps- og bilselskapssjefer sliter nok litt med å komme rundt fundamentale fysiske lover

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Men Nikola Tesla har skrevet en artikkel om at en varmepumpemotor ville kunne gå på varmen som varmepumpen suger opp fra luften og driver en Sterlingmotor som driver bilen og varmepumpen. Tesla regnes av mange som et av de største geniene,det er jo han som har funnet opp vekselstrømmen og trefasemotoren. Vi vet jo at en varmepumpe kan feks bruke 1000 watt og samler inn 3000 watt varme. Men noen varmepumper samler 15 ganger mer energi enn den bruker. Og en god Sterlingmotor har virkningsgrad på 70%. Så da er det bare å regne litt så finner man ut at det skulle gå. – En annen ting jeg har tenkt på,er at en luftkompressor blir varm når den komprimerer luft,det er et energi tap.La oss samle opp denne varmen i et isolert lager. MEN,en trykkluft dreven muttertrekker blir kald når den går.Hvis vi setter kjøleribber på den,vil den suge varme fra luften omkring,og da blir den sprekere pga gratis energi den suger i fra omgivelsene. Hvis vi har tatt vare på varmen fra kompessoren +varmen som muttertrekkeren sugde ifra luften,har vi mere energi enn da vi startet. Det er grovt sett slik en varmepumpe virker. Og med støtte fra Nikolas Tesla,så burde det være lurt. Hvis den Franske luftbilen bruker disse prinsippene,kan den gå langt,og i beste fall suge opp så mye energi at den ikke trenger å lades. Tesla mente det i sin artikkel som jeg har. Men det betyr at Onkel Skrue er synderen,han har penger til å holde gratisbilene borte,for han selger bensin…og han vil fylle pengebingen sin. I 1988 leste jeg i et blad at superbatteriene var oppfunnet.Men hvorfor har de ikke kommet enda?…Nei,Onkel Skrue vil fylle pengebingen sin.Han selger bensin,og han selger Diesel..

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

En bil som utvikler 100 hestekrefter har minimum 200 hestekrefter i varmetap,og med en temperaturdifferanse på 60 grader Celsius som er vanlig(20 grader på uteluften og 80 grader på bilens radiator),så kan man bestemme arealet på kjøleribbene til å være like stort som arealet på bilens radiator,hvis man sier at radiatoren er 60 grader kaldere enn uteluften. Varmepumper pleier å ha radiatorer,den er oppfunnet for lenge siden og på en bil pleier den å stå foran og bli gjennomblåst av fartsvinden. Det betyr at en vanlig hverdagsbil har stor nok radiator til å kvitte seg med ca 80 kilowatt energi. Hvis man bretter ut alle platene i en radiator,vil det bli mange kvadratmeter overflate. Så dette problemet er allerede løst av hardt arbeidene ingeniører som levde før oss. Men våre gamle ingeniører ville nok bli glade hvis vi forsatte og arbeide etter at de er borte. Vi kan ikke bare leve av oljepengene…..

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Og etter din logikk; hvor mange biler kan da kjøre etter hvernandre i f eks -20 gr C før lufta er for kald til at det er noe særlig mer energi å hente?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det er rart at du innbiller deg at fordi en radiator kan avgi store mengder varme til lufta ved avkjøling så skal man kunne få et like effektivt opptak av varme. Du glemmer at den oppvarmede lufta fører til kraftig sirkulasjon, mens hvis du avkjøler lufta faller den mer til ro og hoper seg opp (jfr. den siste tid kuldegropdiskusjoner i media). Og man kan neppe ha et opptaksystem med kjølefinner av et stort nok areal (fysisk fordi bilen skal bevege seg og tåle bl a. sidevind) og samtidig varmepumper som skal være like effektive ved pluss 40-50 gr i ørkener og ved – 40 i arktiske strøk. Du har jo allerede begynt å moderere det ved å legge til en bensinmotor, ojda da blir jo bilen både tyngre og mer ressurskrevende.

Du må jo få lov å drømme, varme pumper kommer til å bli mer og mer brukt. Men de blir aldri evighetsmaskiner. Et sted må energi hentes og selv om du tror at enkelte naturlover ikke gjelder så er de vel neppe akseptert av fysikere og andre fagfolk som lover om de ikke var ganske universelle. Ditt eksempel om økning av temperatur uten tilførsel av energi er jo helt tøvete. Brennglasset som du nevner samler jo, konsenterer lys og varmerenergien i et mindre område som dermed varmes opp. Om ikke det er å øke energitilførselen til dette lille området, så er det både selvmotsigende, tøvete og uten konsekvens. Det som blir varmet opp har fått mer indre energi i form av vibrasjoner i bindinger (elektronskyer) og kinetisk energi fordi molelylene beveger seg fortere. Det har det ikke fått av seg selv men fra lyset/varmen som brennglasset konsentrerer der.

Vel, men om du har slik tro på dette, hvorfor klage på onkel Skrue?
Sett igang med å utvikle dette, ifølge deg selv er det jo nærmest gratis. Du må jo kunne tjene fett på en nærmest gratis energiressurs. Og får du det til motvirker du iallfall drivhuseffekten, ehem.. neida, du kan tro det men så enkelt er det nok ikke!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Spørsmålet er om termodynamikkens annen lov forbyr konsentrasjon av en gitt mengde energi uten å tilføre annen energi enn den energien som finnes innenfor brennglassets areal.Energimengden blir ikke forandret,men den blir løftet opp på noe som kalles et høyere nivå,mer tilgjengelig nivå,og det skal visst ikke være mulig. Det er i hvertfall den forklaringen de bruker for å forklare at varmepumpene ikke bryter varmelovene,at varmepumpen får tilført energi fra en annen kilde som driver pumpen. Men brennglasset får ikke tilført energi fra andre kilder.Det bruker ikke energi på å konsentrere varmen(Øke temperaturen,minske entropien)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Huffda, nå gir jeg snart opp. Som Magnus foran spør deg om, har du hørt om sola? Den energien som tydeligvis lager bry for deg og “de” kommer jo fra sola. Det brennglasset tilfører er jo bare bryting av strålene slik at de konsentreres i et punkt hvor det må bli varmere når noe absorberer strålene. Ellers ikke. HVordan linser av glass, plast, andre stoffer og foråvidt også gravitasjon fra galakser (og hoper av galakser) bryter lys og elektromagnetiske bølger er jo ikke i konflikt med t.d.’s 2. lov.

2. lov går jo enkelt og greit ut på at varme overføres fra et varmere sted til et kaldere sted spontant, men ikke motsatt.

Og varmepumper er selvfølgelig ikke i konflikte med denne loven fordi man gjør et arbeid, pumpen må drives av noe, energi må tilføres! Ikke noe konflikt med 2. lov der heller!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Og den energien du snakker om at varmepumpen samler opp – hvordan tenker du å utnytte den til å drive bilen? Varmepumpen vil jo avlevere energien i form av varme. For å drive bilen må denne varmen omgjøres til arbeid igjen. Innbiller du deg at dette arbeidet blir større enn det arbeidet du putter inn i varmepumpen? Jeg synes dette høres ut som en ufattelig overdimensjonert girkasse.

Forøvrig bestrider da ingen at en varmepumpe kan flytte mer energi enn den bruker. Det er ikke i konflikt med termodynamikkens lover på noe vis. Faktisk kan man, ved å bruke nettopp termodynamikkens 1. og 2. lov, utlede det teoretisk største forholdet mellom energien man flytter på og arbeidet man tilfører. Hørt om Carnot-virkningsgrad? Den vil gå mot uendelig etterhvert som de to temperaturene man opererer mellom nærmer seg hverandre. Samtidig vil arbeidet man kan hente ut via den motsatte prosessen gå mot – du kan kanskje gjette det – NULL.

En varmepumpe er ikke en kilde til fri energi. Den bare flytter varmeenergi fra ett sted til et annet, og til det bruker den arbeid. Arbeid som det vil være mer effektivt å bruke til å drive bilen.

Forøvrig nevner du at varmeoverføringen til denne radiatoren din vil bli større med høyere hastighet. Det medfører riktighet – inntil en viss grense stemmer dette (når temperaturen i radiatoren blir lik temperaturen utenfor er grensen nådd). Men jeg regner med at du vet at også luftmotstanden øker med hastigheten?

Jeg vil helst slippe å stå for driftskostnadene til en bil du har konstruert.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Du er i nærheten av poenget.

Sterling-motoren bruker varme til å skape arbeid. Korrekt.

Varmepumpen bruker arbeid til å oppkonsentrere varme. Korrekt.

For dem begge gjelder følgende:

Jo mindre forskjellen er mellom varmt og kaldt, jo større blir forholdet varme/arbeid. Dette betyr følgende:

Dersom varm og kald temperatur er veldig nær hverandre, vil varmepumpen kunne overføre mye varme i forhold til det mekaniske arbeidet.

Samtidig vil Sterling-motoren kunne produsere lite arbeid i forhold til varmen som overføres.

I tillegg må du huske på følgende: For å overføre varmen som varmepumpen samler opp, til driftsfluidet i Sterling-motoren, så trengs en varmeveksler. For en gitt temperatur (la oss kalle den T_h) levert av varmepumpen, vil temperaturen Sterling-motoren har å jobbe med være maksimalt like høy som T_h. For å få den så høy kreves en uendelig stor varmeveksler. La oss si at man har en varmeveksler stor nok til å oppnå så lite som en halv grad temperaturdifferanse ut av varmeveksleren.

Vi må vel anta at varmepumpen tar varme fra ett sted og at Sterling-motoren avleverer varme til det samme stedet. Altså luften rundt bilen. Med andre ord:

Dersom du har en uendelig stor varmeveksler i den “varme” enden av systemet, vil både varmepumpen og Sterling-motoren operere mellom like temperaturer (T_h og T_c).

Dersom både varmepumpens kompressor og sterlingmotoren hadde vært perfekte, ville arbeidet Sterling-motoren tok ut være LIKT det arbeidet man puttet inn i varmepumpen. Det er her du trår feil – du forveksler Carnot-virkningsgrad med den 70% virkningsgraden angitt for Sterling-motoren.

Disse 70% er nemlig 70% av det maksimalt teoretiske arbeidet man kan hente ut. Altså 70% av det arbeidet man kan beregne fra Carnot-virkningsgraden.

Ergo, dersom varmepumpen er perfekt og Sterling-motoren har en virkningsgrad på 70%, vil 70% av arbeidet varmepumpen gjør, kunne brukes til å drive bilen.

Med andre ord, har man først en energikilde som kan drive motoren i en varmepumpe, er det minst like effektivt å bruke den direkte på hjulene …

Du skriver “Men,greier man å lage en temperaturforskjell på en lønnsom måte …” – og det er her termodynamikkens lover kommer og slår deg i fjeset. Det kan man nemlig ikke. Jeg foreslår at du bruker andre kilder enn “free energy”-sider for å oppdatere din kunnskap om termodynamikk.

Og du tror at oljebransjen har penger til å utvikle “fri energi”-motorer, men ikke vil? Unnskyld meg, men om dette var mulig ville vel alle som satt på teknologien og hadde makt til å beskytte den, kappløpe i retning patentkontoret? Et slikt patent ville jo knuse konkurrentene fullstendig.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Du er (nesten) hysterisk morsom.
Siden du er så interessert slike ting og brudd på fysiske lover.
Hvordan tolker du denne som jeg fant på USATODAY? Hvilken merkelig varmepumpe er i bruk i denne teorien (eller forklaringa om du vil)?
Q: Why does the coldest part of the winter come one month after the shortest day of the year?

A: It’s mainly because it takes time for the atmosphere to adjust to the decreased amount of solar energy that occurs in the winter. This “atmospheric lag” is due to the huge volume of water in the oceans, which cover 71% of the Earth’s surface and are a major contributor of energy to the atmosphere. Less solar energy in winter slowly lowers the temperature of water in the oceans, which in turn slowly cools the atmosphere. This is the reason for the temperature lag in winter, ….

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Garfield kritiserer de termodynamiske lovene tydeligvis helt uten å vite hva de innebærer. F.eks. er virkingsgrad/COP avhengig av temperaturene både på kald og varm side, og forandrer seg drastisk dersom temperaturforskjellen endrer seg. Som vist seinere, kan ikke en praktisk COP på 5 i en husholdningsvarmepumpe uten videre overføres til en varmepumpe med 700 graders temperaturforskjell. For å putte tall på regnestykkene:

En varmepumpe har maksimal teoretisk COP på T_varm-(T_varm-T_kald). Dette gir f.eks. en maksimal COP på 14.65 for en varmepumpe som henter energi fra 0 grader Celcius uteluft, til 20 grader inneluft. Varmepumper i praksis har vel en COP på rundt 3-4. (Legg merke til at temperaturen i formelen er referert til det absolutte nullpunkt, f.eks i Kelvin, og ikke i grader Celcius).

La oss anta en ideel varmepumpe med maksimal teoretis COP. Dersom den henter fra 0 grader uteluft til 700 grader som i Garfields eksempel, gir det en COP på 1.39. Med andre ord: putt inn 1000 W i den ideelle varmepumpen, og få ut 1390 W ved 700 grader Celcius. Allerede her ser man at dette ikke kan gå bra.

En Sterlingmotor med maksimal virkningsgrad (Carnot-effektivitet) har en virkningsgrad på 1-(T_kald/T_varm). Dette gir en virkningsgrad på ca. 0.72, dersom varmemagasinet har 700 grader Celcius, og den kalde siden har utetemperaturen på 0 grader Celcius.

1390 W * 0.72 = 1000 W

En ideel varmepumpe, en ideel varmeveksler og en ideel Sterling-motor, gir altså et netto energiutbytte på 0 W.

Med en gang man begynner å putte inn praktiske varmemaskiner, friksjon, ikke-ideelle varmevekslere, etc. ser det altså dårlig ut.

Sitat Garfield:
“Men jeg vet at om man tar fra et varmere sted enn man kaster varmen,så stiger forholdstallet dramatisk.”

Joda, virkningsgrad (COP) for å overføre varme fra varmt til kaldere reservoar, er både i teorien og i praktiske anlegg uendelig(!) Har man et sted 50 grader Celsius og et annet sted 20 grader Celsius, trenger man ikke noe arbeid for å overføre varme. Bare sett reservoarene i kontakt , så strømmer varmen av seg selv

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg tror jeg vet hva Magnus G mener,at totalt (Varmepumpen+Sterlingmotoren)vil systemet i beste fall gå i null. Men en Sterlingmotor med virkningsgrad 70% som får tilført 5000 watt varme med 700 grader(men er 300 grader nok til 70% virkningsgrad velger man heller det)vil få en effekt på 3500 watt. Men etter hva lovene sier,så vil det gå minst like mye effekt til å drive varmepumpen. Dette er nok det samme som Øyvind sier også,det er nok slik lovene om varmepumper og Sterlingmotorer er. Lovene som brukes her forbyr slike maskiner å gå gratis. Men jeg har begynt å teste alle maskiner og apparater etter enormt mange rapporter om avvik fra varmelovene. Det første apparatet jeg testet,hadde stort avvik,det var et gnist-vann sveiseapparat,når jeg sendte inn 700 watt,fikk jeg minst 1400 watt ut i varme. Jeg vet ikke hvor godt varmepumper er testet under alle forskjellige temperaturer og forhold. Men jeg har lest om flere rapporter rundt om i verden hvor det ikke stemmer med varmelovene. Det er så mange rapporter at man må bare konstantere at termodynamikkens 1. lov ikke beskriver den virkelige verden. Den omhandler feks at energi kan skifte form fra mekanisk energi til varme energi,og at det alltid blir 400 watt varme av 400 watt mekanisk energi. Men det stemmer ikke alltid.De forsøkene Joule gjorde,stemmer alltid,men hvis man tester andre apparater enn de Joule testet,viser det seg ofte at det er enorme avvik fra 1. lov. Et eksempel er: Sett en roterende sylinder inni en annen sylinder,sørg for 3 mm klaring,hell noe motorolje ned i mellomrommet mellom de to sylindrene og kjør den indre rundt. Det blir stor varmeutvikling,opptil 10 ganger mer varme enn man bruker på å drive sylinderen rundt. Clausius prøvde å sammenfatte Carnots og Joules arbeider til en universell lov,men Clausius arbeider stemmer ikke med hva som skjer i virkelighetens verden, og Helmholtz arbeider og lære om energien som er i stoffet pga temperaturen og molekylenes bevegelser,stemmer heller ikke. Termodynamikkens 1.lov har hindret utviklingen av mange viktige motorer pga at den ikke er korrekt. Termodynamikkens 2. lov gjelder bare for lukkede systemer. Den rapporten jeg nevnte angående varmepumpemotoren som utviklet 350 HP på grunnlag av varmen fra en 9 kv.meter sort plate som sto i solen,tyder jo på at den utviklet mer effekt enn lovene sier. ——–

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Nå har Øyvind og Magnus G.Jacobsen regnet ut at en motor laget av en varmeveksler og en Sterlingmotor maksimalt kan utvikle 0 watt hvis de opptar og avgir varme på samme sted. Men hvor stor blir effekten hvis Sterlingmotoren avgir varme i den kalde luften som strømmer ut fra varmepumpen? Da må effekten bli over null hvis effekten var null i det andre tilfellet. For da blir det en større temperaturforskjell.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende