Flere har etterlyst en klarere gjendrivelse av påstandene om Santillis genialitet. (Se oppslaget “Oss genier imellom“) Problemet mitt har vært at det nesten er umulig å finne noe konkret å gjendrive, det hele er så utflytende og tøvete at det best kan beskrives med Wolfgang Paulis kjente uttalelse: “It isn’t even wrong”.
Jeg har likevel tatt utfordringen, og sett nærmere på artikkelen: Santilli, R. M.: ”The novel magnecular species of hydrogen and oxygen with increased specific weight and energy content”, Interational Journal of Hydrogen Energy, 28 (2003) p 177-196. Dette er en av de ytterst få artiklene Santilli har gjort de siste årene i tidskrifter med middels ranking (ingen i tidsskrift med høy ranking), og det er her Santilli første gang presenterer magnekylene i en artikkel som refereres i ISI og som er tilgjengelig via ScienceDirect.
Dette er også en av de ytterst få Santilli-artiklene de siste årene som er sitert utover egen krets, som er tatt alvorlig nok til å bli kritisert. Riktignok som total slakt.
Artikkelen er en presentasjon av Santillis teorier om hadronkjemi og magnekyler, supplert med eksperimentelle resultater og store ord.
Hadronkjemien er formulert ut fra lokaliserte elektroner. Den videre utledningen er knapt tilgjengelig, hvilket følgende avsnitt viser. Santilli forteller ikke hva ”I” er, men han tilegner I skalarverdien +1, så resultatene av utledningene er ikke direkte uventede. Jeg tar gjerne imot kommentarer fra den som kan finne noe substans i dette avsnittet, og i den formelen som følger etter:
“Hadronic chemistry is based on the lifting of the basic unit, from its simple value I = +1 currently used in chemistry (and dating back to biblical times) to the most general possible integro-differential operator of hermitian or nonhermitian, single-valued or multi-valued character, with corresponding lifting of all possible conventional associative products A×B among generic quantities A, B (such as numbers, functions, operators, etc.)”
(Det var en feil på figurene her, så de er foreløpig slettet)
Den eksperimentelle delen er så svakt beskrevet at det er umulig å reprodusere resultatene. Tvilsomme eller totalt misforståtte resultater fastslås umiddelbart som ugjendrivelig bevis, og enkle kontrollforsøk blir ikke gjort.
Det er ingen reproduksjon av forsøkene, med ett unntak: Santilli viser tre forsøk på å måle spenning over en brenselscelle med magnekylgass. Men det finnes ingen beskrivelse av eksperimentet, målingene viser en tilfeldig variasjon av spenning fra -3 til 6 volt for samme prøve, men med ulik strømstyrke, og det er ingen sammenheng mellom resultatene fra de ulike eksperimentene.
Gang på gang viser Santilli totalt fravær av grunnleggende kunnskap om kjemi og de metodene han bruker. Her er noen konkrete eksempler:
Magnekylene skal holdes sammen med magnetiske krefter og har egne sterke magnetfelt. MS (masse-spektroskopi) innebærer en nøyaktig styring av ioner med sterke magnetfelt. At magnekylenes magnetfelt åpenbart må påvirke målemetoden og at MS åpenbart må påvirke magnekylene, ser ikke ut til å ha streifet Santilli.
I figur 8 sammenlignes to IR (infrarød) -spektre, ett som viser en skarp topp av CO2, og ett som viser den samme toppen og to andre bånd som han oppfatter ugjendrivelige bevis på en ny type forbindelse. I en artikkel fra Santillis Institute of Basic Research (http://www.i-b-r.org/ir00020b.htm) sammenligner han dette andre spekteret med et spekter som bare viser denne samme dobbelttoppen, og her identifiserer han dette helt korrekt som CO. Men nå er det CO2-toppen som beviser det nye.
I figur 6 gjengir han et ”typisk GC/MS-scan”, og diskuterer ut fra molekylvekt, men figuren viser bare retensjonstider. Dvs. han blander sammen GC og MS-delen.
I figur 16 leser Santilli retensjonstid fra GC i minutter som molekylvekt i amu. En topp ved 3 min er for Santilli et entydig bevis på et H3-magnekyl med molvekt 3.
I figur 7 blander Santilli sammen GC og IR-delene av GC/IR.
I figur 9 påstår Santilli at hydrogenmolekylet er kulesymmetrisk, og derfor ikke absorberer IR. I teksten til figur 7 brukes manglende IR-signatur som bevis på at magnekylene er kulesymmetriske. Ingen X2-molekyler absorberer IR fordi de er konstant uten dipol.
Figur 14 (en tabell) viser at magnekyl-hydrogen består av 99,2 % hydrogen, og dette er verifisert med IR. H2 vises ikke i IR.
Feil som H + ½ O2 –> H2O (ikke balansert), kostnaden ved å produsere strøm med magnekyler er angitt som 0.0005/scf (Kostnadene uten enhet, elektrisiteten i standard kubikkfot) og Armstrong i stedet Ångstrøm som enhet, er påfallende amatørmessige.
Artikkelen gir meg en intens følelse av Santilli egentlig tar en Günter Walraff for å se hvor langt han er i stand til å dupere folk. Feilene er så påfallende mange og så påfallende opplagte, og fremstillingen av seg selv som en ”vitenskapens solkonge” er så ekstrem at jeg får følelsen av at han prøver å se hvor langt han kan gå før hans tilhørere forstår det. Om noen år spretter han kanskje opp som troll av eske og roper ”Sokal”!
Finnes det ingen som tar imot veddemål på at akkurat det vil skje?
Jeg er i alle fall sikker på at det er mange akademikere i Norge som vil vedde imot.


68 kommentarer In " Santilli: Du tror det kanskje før du forstår det "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
mai 19th 2008 at 3:30 pm
Se det ja.
)
Much better!
Bare for å pirke tror jeg det mangler et “ikke” i den siste setningen. Det skal vel stå “Jeg er i alle fall sikker å at det ikke er mange akademikere i Norge som vil vedde imot”?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 19th 2008 at 3:44 pm
Nei. Jeg mener det faktisk slik det står, skjønt jeg er litt usikker på den eksakte definisjonen av ordet “mange” i denne sammenhengen. Det betyr neppe flertall.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 19th 2008 at 5:05 pm
“and dating back to biblical times”…
Se, det er en formulering jeg tipper man ikke støter på særlig ofte i avhandlinger om kjemi!;D
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 19th 2008 at 10:08 pm
Kortere versjon av kommentar postet tidligere i dag:
Applaus for at du tar tid til å gå i gang med å plukke i stykker en artikkel i detalj. Når de viktigste argumentene for å støtte en bestemt teori/en bestemt vitenskapsmann er at “Galilei ble også forfulgt” eller at “etablert vitenskap er ikke villig til å ta inn over seg revolusjonerende oppdagelser”, fremfor faglige argumenter, vil de fleste slå seg til ro med det. Men når det nå engang er en del som trenger mer for å bli fornøyde, er det bra at noen tar seg tid til å gå litt i detalj.
Kort militær applaus. Klapp!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 19th 2008 at 10:26 pm
De tekniske forholdene om kjemi går langt utenpå det jeg kan, så jeg må bare melde pass med tanke på det spesifikke her. Men jeg konstaterer at det eneste som er presentert er et argument rundt en av Santillis artikler innenfor kjemi. De mer allmenne spørsmålene som jeg har stilt andre steder, er fortsatt ikke besvarte.
Og Ystenes mer generelle påstander om Santillis mangler kan knappest sies å være vist her (i høyden eksemplifisert med ett tilfelle – til tross for at andre reviewers har gått god for det!)
Likevel må det vel være merkelig hvis et “middels” tidsskrift er utgitt noe som ifølge Ystenes er så åpenbart feil. En får inntrykk av Ystenes at selv en skolegutt ser at dette er feil.
Tar ikke dette standpunktet å UNNDRAR det faktum at det finnes meget sterke paradigmatiske forskjeller innenfor dagens naturvitenskap (kanskje inkludert kjemien?), hvor noe som framstår simplistisk for et blikk, overhodet ikke er det betraktet fra et annet. Jeg refererer igjen til P. A. Bjørkums utmerkede vitenskapshistoriske bok som viser dette mønster i vitenskapenes utvikling.
De kan knappest sies å være noen ydmyk mann, professor Ystenes! Hybris kan være en farlig vitenskapelig kvalitet.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 20th 2008 at 8:01 am
#4 Paradigmatiske forskjeller innen naturvitenskapen ?
Hva i alle dager menes med det ?
Simplistisk kaller du det som er beskrevet, andre vil rett og slett kalle det galt, unøyaktig, og… sprøyt. Man er jo nødt til å argumentere i forhold til det som er utgitt, og når dette i beste fall er useriøst, må det vel være lov til å si at nok får være nok.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 20th 2008 at 9:07 am
Ad kommentar #4:
Selv betrakter jeg meg nærmest som skolegutt i denne sammenhengen – fullførte sivilingeniørgraden i fjor og er nå doktorgradsstudent ved NTNU. Men jeg kan si så mye som at om det Ystenes skriver i denne artikkelen er riktig (enkelte av metodene er jeg ikke fjellstø i, men det meste _vet_ jeg stemmer), så begår Santilli så mange banale feil at artikkelen aldri burde vært godkjent.
For det første, det sitatet Ystenes kommer med fra Santillils artikkel, fremstår som det reneste svada. Kall meg gjerne usaklig, men jeg synes det ser ut som en mer eller mindre tilfeldig sammenrasking av matematiske begreper.
At en brenselcelle som beskrevet gir en spenning som varierer mellom -3 Vog +6 V tyder på at enten så har man oppdaget et spennende fenomen, eller så har man gjort noe feil.
Ved å lese litt selv i den nevnte artikkelen, ser jeg også at han konsekvent hevder at det konvensjonelle CO-molekylet har en trippel kovalent binding – dette er mistenkelig siden oksygen bare kan danne _dobbel_, ikke trippel kovalent binding.
Santilli viser rett og slett at han kan veldig mange begreper, men (i denne artikkelen) også at han ikke har kontroll på sammenhengen mellom dem.
Det _er_ faktisk en del feil som selv en skolegutt (i betydningen student i naturvitenskap) vil se om han tar seg tid til å lese artikkelen skikkelig og gå den etter i sømmene.
Jeg tror faktisk at slike artikler slipper gjennom fordi det som presenteres virker spennende – og at det dermed er gjort en sløvere jobb med review. Noe som greit kommer fram hvis man leser om den nevnte Sokal-saken.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 20th 2008 at 10:18 am
For meg er ydmykhet å innse at man kan ta feil. Å svare med personkarakteristikker når man ikke lenger har argumenter, det er for meg ikke helt det samme.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 21st 2008 at 10:07 am
Det med trippel kovalent binding i CO er faktisk korrekt. Bindingen i CO er den nest sterkeste kjente bindingen etter trippelbindingen i N2.
Resten er for den som er interessert i kjemi:
Bindingen i CO kan enklest forklares ved at N2 og CO er isoelektroniske, dvs. de har samme antall elektroner og lignende atomkjerner. Hvis man laget molekyl-orbitaldiagram for de to, finner man at de er påfallende like. Cyanidionet (CN-) gir også et lignende diagram.
Tegner man Lewis-struktur for CO, vil det se slik ut :C=O: bortsett fra at bindingen er trippel. Da stemmer antall elektroner, men da må O ha en positiv ladning og C en negativ. Dette stemmer med virkeligheten, men effekten av dette motvirkes av at oksygen har en høyere elektronegativitet. Likevel, man ender opp med et molekyl som har et svært lite dipolmoment, og med den negative polen i C og ikke i O som man skulle kunne tro ut fra elektronegativitet alene.
CO er derfor en svak Lewis base, men binder seg sterkt til overgangsmetaller. Bindingen til metallet skjer via C-atomet, f. eks. til Fe-atomet i hemoglobin ved CO-forgiftning. Aceton (CH3-(C=O)-CH3) og alle andre organiske molekyler med >C=O, derimot, vil alltid binde seg med oksygenet til metallatomet.
Noe som gjør det veldig spennende er at CO binder seg meget sterkt til overgangsmetaller, men ikke til hovedgruppe-elementer. Derfor finner man ofte et helt kapittel om CO-komplekser i videregående lærebøker i uorganisk kjemi.
Tilbakedoneringen av elektroner fra metallets d-orbitaler til antibindende pi-orbitaler på CO var ett av høydepunktene da jeg foreleste uorganisk kjemi på 80- og 90-tallet. Et det noen her som husker 50530 eller 50526 eller “Det grå kompendiet i Uorganisk kjemi”?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 21st 2008 at 6:27 pm
Jeg innser at det er ting fra uorganisk kjemi som allerede har gått i glemmeboken, og setter meg straks i skammekroken.
Dette var faktisk noe Tor Grande gikk gjennom for oss i forelesningene om MO-teorien …
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 21st 2008 at 6:31 pm
La meg sitere professor Ystenes: “For meg er ydmykhet å innse at man kan ta feil.”
Vel, da lever du åpenbart ikke opp til egne idealer ettersom du skyter i øst og vest med denne websiden din, ofte på sviktende grunnlag; denne saken om Santilli (se den forrige artikkene og kommentarerene under saken) viser dette klar for den som leser igjennom teksten.
Dette utsagnet ditt rammer altså deg mye mer enn det rammer meg.
Og samme professor Ystenes: “Å svare med personkarakteristikker når man ikke lenger har argumenter, det er for meg ikke helt det samme.”
Hvem er det som (person)karakteriserer en annen vitenskapsmann som en “Sokal”? Er det jeg eller er det du, Ystenes? Det er åpenbart at dette rammer deg, ikke meg. I tillegg bruker du tid på å “avsløre” andre istedet for å produsere nye tanker. Det virker nærmest som du har gjort denne “vitenskaplige revisorvirksomhet” til en merverdig livsoppgave.
Videre minner jeg igjen om alle de fundamentale spørsmålene som er stilt tidligere i denne diskusjonen, men som du ikke har besvart.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 24th 2008 at 1:38 am
Ad LarsB:
Hvis du forventer at en kjemiprofessor skal ta seg bryet med å skrive ex.phil.-stil om paradigmer, god og dårlig vitenskap og alt det der, tror jeg du er i overkant håpefull.
Det virker i det hele tatt svakt å hevde at “det finnes meget sterke paradigmatiske forskjeller innenfor dagens naturvitenskap”, i et forsøk på å kreditere Santilli. Det er ingen ting i veien for at du kan lage deg et paradigme der epler plutselig er appelsiner, men vi andre bryr oss ikke før vi får flere bananer.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 24th 2008 at 6:23 pm
Til Badle: Hvis du tror dette er ex.phil.-stil så viser det hvor lite du har forstått (selv om jeg er lang fra sikker på om Ystenes har absorbert selv dette ut fra hva han skriver). Det er videre åpenbart at du ikke har det, hvis du tror at Kuhns teori om vitenskapelige revolusjoners struktur blott er en tese om relativisme. Dette er en forflatning og en latterliggjøring, intet mer. Jeg refererer til professor dekan P. A. Bjørkum ved Universitetet i Stavanger og hans utmerkede bok “Annerledestenkerne”, hvor du (og kanskje Ystenes?) kan lese før du forsøker å dosere om hvem som ikke har forstått hva. Hvis du heller vil lese om Kuhn og hans teori om vitenskapelig utvikling, så anbefaler jeg at du leser SSR i original samt postskriftet fra 1973 samt følgende lett tilgjengelig sekunærlitteratur:
Bird, Alexander. Thomas Kuhn. Princeton and London: Princeton University Press and Acumen Press, 2000. ISBN 1-902683-10-2
Fuller, Steve.Thomas Kuhn: A Philosophical History for Our Times. Chicago: University of Chicago Press, 2000. ISBN 0-226-26894-2
For en egen refleksjon over SSRs resepsjonshistorie og en presisering av Kuhns egne teser, så se:
Kuhn, T.S. The Road Since Structure: Philosophical Essays, 1970-1993. Chicago: University of Chicago Press, 2000. ISBN 0-226-45798-2
Videre bør du se på W.O.V. Quines “Two dogmas of empricism” et av de viktigste vitenskapsteoretiske bidrag i det 20. århundre, som fundamentalt tilbakeviser en naiv empirisme som mulig epistemologisk standpunkt. En slik posisjon må som et minstemål forholde seg til Quine.
Når dette er absorbert, så ber jeg deg om å komme tilbake med noe mer enn et forsøk på å legge en diskusjon under ex.phil.-nivå og slik unndra Ystenes fra å begrunne sine påstander!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 25th 2008 at 2:21 am
Ad LarsB:
Nei, jeg tolker ikke Kuhns teorier som relativisme. Grunnen til mitt svært enkle innlegg ovenfor, var faktisk at jeg trodde du dro inn relativisme. For hva annet enn relativisme kan man kalle et forsvar av Santillis vitenskap, når han ikke bare ikke klarer å produsere noe nytt som er etterprøvbart (bananer i mitt forrige innlegg), men også evner å bruke etablerte vitenskapelige verktøy feil? Ja, etter det Ystenes skriver i dette innlegget, er det umulig å sammenligne hadronkjemien med de fleste eksemplene fra “Annerledestenkerne”, med mindre man kan null og niks om fysikk og kjemi. (Mulig du kjenner deg igjen her, for når du tilsynelatende har god kontroll på vitenskapsfilosofien, ser jeg ingen forklaring på ditt forsvar av Santilli.)
Ei heller har jeg forsøkt å unndra Ystenes plikten til å begrunne sine påstander. Synes selv at det gikk litt for fort i svingene i forrige innlegg om hadronvitenskapen. Derfor kommenterer jeg trollingen din i denne tråden, der Ystenes på eksemplarisk måte har plukket fra hverandre Santillis “vitenskap”. Her kan du ikke klage på manglende begrunnelser.
Ellers står jeg fortsatt på at du ikke kan forvente at en kjemiprofessor skal skrive filosofiavhandlinger (hverken over, under eller på ex.phil.-nivå) før han kritiserer pseudovitenskap. Derfor tror jeg at vi stopper filosofien her – vi har allerede strukket det alt for langt, tatt i betraktning at vi diskuterer en forsker som ikke en gang kan balansere kjemiske ligninger (ungdomsskolepensum).
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 25th 2008 at 2:32 am
Til slutt vil jeg komme med et sleivete, men samtidig litt klokt sitat fra Jon Elster: “Man trenger ikke tømme glasset for å finne ut om melka er sur.”
Hvis arbeidet som er plukket fra hverandre her av Ystenes er Santillis mest anerkjente, klarer jeg som realist helt fint å avstå fra resten av hans arbeider, uten å føle at jeg løper noen stor risiko for å ende med skjegget i postkassa. =)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 25th 2008 at 2:42 am
Post post scriptum (ble litt mange her):
Hvis du er interessert i et slags svar fra Ystenes selv, har han allerede kommentert Annerledestenkerne her: http://www.forskning….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 25th 2008 at 1:49 pm
Til #10
Mener du fremdeles at Santilli kan ha rett i at månen er en ost? Eller har du tatt diskusjonen videre til babbel om at motstand mot en teori i seg selv skal være et argument for den samme teorien?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 27th 2008 at 11:02 am
Sitat: “vi diskuterer en forsker som ikke en gang kan balansere kjemiske ligninger (ungdomsskolepensum).
Det sier alt om nivået på kritikken.
Dette er en som har vært professor ved Harvard i kjemi og som i mengde har et av de mest omfattende forfatterskap innen realfagene i verden (se Santillis egen CV for artikler, monografier, lærebøker m.m.).
Og så påstås det at han ikke er på ungdomsskolenivå av meningsmotstandere! Jeg tror at det lett kan observeres at det er en annen agenda ute å går her.
NB! Jeg anser det som fullstendig meningsløst å diskutere grunnlagsproblematikk innenfor filosofi eller vitenskapsteori med en person som ikke engang har satt seg inn i den enkle litteraturen som jeg refererte til, men svarer bare med slagord og sentenser.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 27th 2008 at 2:41 pm
Lars B. Hva mer er det du ber om ? Det er ikke vitenskapelig hold i artiklene hans, og de er, som vist over, fulle av feil. Når de så er det, må jo bevisbyrden ligge hos ham som har noe å bevise, ikke hos dem som har påvist feilene ?
Om Santelli nå er slik en god forsker og vitenskapsmann må han jo skynde seg å rette opp i misforståelsene og feilene slik at resultatene blir korrekte ?
Feilene Ystenes har påpekt er forøvrig virkelig amatørmessige og gir et totalt useriøst inntrykk, skulle Santelli ønske å gi et bedre inntrykk må han kunne bedre enn det.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 27th 2008 at 3:12 pm
Lars B: Synes du virkelig det er nødvendig å diskutere store ord om paradigmer, Galilei og skjulte agendaer, når Santilli bevisst eller ubevisst feiltolker enkle ting som IR-spektre?
Og hvor har du det fra at Santilli har vært professor i kjemi ved Harvard? Han var ved Harvard i en periode, men ikke som professor og i hvert fall ikke i kjemi.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 27th 2008 at 3:58 pm
“Det var det jeg sa, månen er jo en ost” -Jerry Mus
http://folk.uio.no/kj...
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 28th 2008 at 11:22 pm
“NB! Jeg anser det som fullstendig meningsløst å diskutere grunnlagsproblematikk innenfor filosofi eller vitenskapsteori med en person som ikke engang har satt seg inn i den enkle litteraturen som jeg refererte til, men svarer bare med slagord og sentenser.”
Lars B bør vite at man ikke fremstår som videre reflektert når man kun evner å referere til Kuhns overbrukte paradigmeteori (nesten like overbrukt til å skape uinteressant debatt om vitenskap, som termodynamikkens andre lov er overbrukt for å sannsynliggjøre intelligent design), og spre feilaktige beskyldninger om relativisme og kunnskapsløshet. Videre har Lars B bedt sine meningsmotstandere lese om Quines kritikk av empirisme, uten å begrunne ytterligere hvordan det er relevant for denne debatten. Da står den referansen kun igjen som et generelt angrep på emprisime – vitenskapsgrenen som har gitt desidert størst fremskritt i naturvitenskap noen sinne. At vi realister som til daglig avhenger av empirisk vitenskap ikke biter på med søkke og snøre, vitner snarere om det motsatte av kunnskapsløshet.
Det er kanskje litt naivt å prøve å velte den empiriske naturvitenskapen i sin helhet, ved å henvise til et par filosofiske tekster. Slående likt samfunnseksperten og liberalisten Onarki (her på samme forum), som prøver å motbevise samfunnsvitenskapelig empiri ved å vise til Ayn Rand og beskylde folk for å ha lav IQ. =)
(Skjønt, Quine og Kuhn er antagelig mer nyttig lesing enn Rand.)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 29th 2008 at 6:22 pm
Bare en kort kommentar til Badles siste utspill.
Han skriver som følger: “Lars B bør vite at man ikke fremstår som videre reflektert når man kun evner å referere til Kuhns overbrukte paradigmeteori (nesten like overbrukt til å skape uinteressant debatt om vitenskap, som termodynamikkens andre lov er overbrukt for å sannsynliggjøre intelligent design), og spre feilaktige beskyldninger om relativisme og kunnskapsløshet.”
I denne første setningen er det en dom som felles om hvordan en person framstår hvis Thomas S. Kuhn trekkes inn i en debatt. Hvor kommer dette fra? Er dette en personlig mening eller hvor hentes dette fra? Uansett er det FULLSTENDIG på siden av mitt poeng, nemlig at Ystenes’ kommentarer er trivielle med tanke på å forstå dybden i Santillis hadronvitenskapser (DERFOR referansen til P. A. Bjørkum m.m. samt til hovedtrekk i det 20. århundres vitenskapsteori).
Hva er de feilaktige bekyldningene om relativisme og kunnskapsløshet? Ut fra det du skriver om Kuhn og andre spredte referanser, så viser du klart for en informert leser at du i høyden har kursorisk kunnskap om saken.
Og det er fullstendig på siden av det som jeg ville diskutere med mitt innlegg (se ovenfor). (Det bør sies at dette er også en strategi Ystenes selv bruker – noe som klart framgår av disse sidene hans; han skyter fra hofta og så vender fokus når han får motstand).
“Videre har Lars B bedt sine meningsmotstandere lese om Quines kritikk av empirisme, uten å begrunne ytterligere hvordan det er relevant for denne debatten.”
Dette er en meget avslørende kommentar ettersom dette er ÅPENBART relevant for enhver som kjenner Quine og det 20. århundres vitenskapsteori. Les Pierre Duheim også i samme slengen. Og Lakatos’ videreutvikling av Kuhns tenkning. Eksempelvis om dialektikken teori – empiri, om kritikk av “foundationalisme”, om helhet og del i utvikling i vitenskapelige teorier, etc. etc. nærmest ad infinitum!
Dette er åpenbart relevant når Ystenes pretenderer at det er mulig å gjendrive Santillis tankebygning ved å referere til en detalj! Da er det faktisk stryk til ex. phil. med tanke på Lakatos, Kuhn, Duheim og – ja – Quine.
Tror faktisk at du kanskje er den eneste som ikke fatter dette når du forsøker å vende fokus mot meg.
“Da står den referansen kun igjen som et generelt angrep på emprisime – vitenskapsgrenen som har gitt desidert størst fremskritt i naturvitenskap noen sinne.”
Dette er en komisk påstand betraktet vitenskapshistorisk! Se på Koyre, Canguillheim, Feyerabend, Kuhns enkeltverk samt så og si alt som finnes av vitenskapshistorisk litteratur fra det 20. århundre!
“At vi realister som til daglig avhenger av empirisk vitenskap ikke biter på med søkke og snøre, vitner snarere om det motsatte av kunnskapsløshet.”
Vel, empirisme er noe helt annet enn å være empirisk. Jeg er så absolutt empirisk, men langt fra noen empirist i epistemologisk forstand. Dette er også pensum til ex.phil., men her skjelner du heller ikke. Avslørende det også.
“Det er kanskje litt naivt å prøve å velte den empiriske naturvitenskapen i sin helhet, ved å henvise til et par filosofiske tekster. Slående likt samfunnseksperten og liberalisten Onarki (her på samme forum), som prøver å motbevise samfunnsvitenskapelig empiri ved å vise til Ayn Rand og beskylde folk for å ha lav IQ. =)”
Ingen ytterligere kommentar. Null kognitivt innhold av relevans for mine påstander.
“(Skjønt, Quine og Kuhn er antagelig mer nyttig lesing enn Rand.)”
Ibid.
Dette viser vel at angrep ikke alltid er det beste forsvar, Badle.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 29th 2008 at 10:13 pm
Lars B.
Om man kommer til kjernen,
A) sier du at Santellis vitenskap er korrekt ?
B) Hvilket grunnlag har du for å hevde dette ?
Dette er jo det viktigste, ikke den vitenskapsfilosifiske diskusjonen.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 1st 2008 at 4:27 pm
Til hcblom:
A) Det er Ystenes som kommer med en påstand om at Santilli er en “Sokal”, ikke jeg som forherliger ham. Jeg konstaterer at en høyst problematisk sak forflates og latterliggjøre i stedet for å håndteres saklig.
B) Omfattende kjennskap til grunnlagsdiskusjoner innenfor ulike vitenskaper. Samt en analyse av diskusjone på disse sidene danner bakteppet for mine påstander.
Ut over dette er det ikke jeg som har noen bevisbyrde – men Ystenes! Det er han, som vanlig, som uttaler seg skråsikkert med sin strøyevarsler!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 3rd 2008 at 11:39 am
Har sendt inn svar tidligere på de siste spørsmålene, men ser at de ikke har kommet opp uvisst av hvilken grunn.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 3rd 2008 at 2:28 pm
Hva er problematisk med saken ? Ligningene stemmer ikke, og enhetene er gale. Dette betyr vel vanligvis at han ikke vet hva han driver med ?
Hva mer er det da å diskutere ?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 3rd 2008 at 4:38 pm
Nå kom plutselig begge kommentarene med.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 4th 2008 at 11:05 pm
Angående Santillis utdanningsbakgrunn og institusjonstilknytning (hentet fra Wikipedia):
“Ruggero Maria Santilli (født 1935) er en amerikansk naturvitenskapsmann av italiensk herkomst.
Santilli leder i dag Institute for Basic Research i Florida. Han har doktorgrad både fra Italia (Universitetet i Napoli) og USA. Tidligere har han vært professor i kjernefysikk ved A. Avogadro-instituttet i Torino, Italia og undervist ved Miami University, Boston University, Massachusetts Institute of Technology og Harvard University. Han er redaktør for en rekke internasjonale tidsskrifter og tilknyttet et knippe forskningsinstitusjoner.”
Lars B.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 19th 2008 at 8:44 pm
Det må være måte på imponerende CV da…
“Nominert til Nobelprisen” er en veldig vanlig greie for svindlere å smykke seg med, fordi det er helt umulig å få noe svar fra Nobelkomiteen på om det stemmer eller ikke. Det er nemlig hemmelig i 50 år hvem som har blitt nominert til andre Nbbelpriser enn fredsprisen (egentlig hemmelig for fredsprisen også, men her er det politikere som nominerer og de har det med å lekke. Vitenskapsprisene nomineres av vitenskapsfolk, som er flinke til å holde kjeft), og hvem som har nominert dem. Det er også hemmelig for dem som er blitt nominert, så hvordan vet han at han er det?
Uansett er det her veldig enkelt å bevise at Santilli lyver på dette punktet. Man blir nemlig ikke nominert bare fordi noen skriver et anbefalingsbrev. Det er veldig presise regler for hvem som kan nominere, og disse som skal ha nominert Santilli er ikke på listen. Riktig nok kan medlemmer av et lands nasjonalforsamling nominere til fredsprisen, men det gjelder andre regler for de vitenskapelige prisene. Sjekk reglene selv, hvis dere ikke tror meg.
Hvis en “anerkjent forsker” smykker seg med falske Nobelprisnominasjoner, gjør dette ham mere troverdig? Eller framstår han da som en klassisk svindler?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 22nd 2008 at 3:18 pm
Vel, hvis noen nominerer en, så er man vel nominert, så enkelt er det. Det er riktig at det finnes regler for hvem som kan nominere. Det som det refereres til er bare at fagfeller av Santilli har søkt å få han nominert.
Det virker som en HØYST MERKELIG påstand at dette “beviser” at han lyver. Vennligst utdyp dette.
Videre står alle de andre påstandene mine ukritiserte (eksempelvis om hans utdannings- og yrkesbakgrunn) som framstår som meget vanskelig forenelig med forestillinge om at “Santilli ikke har kjemi-kunnskaper på gynmas-nivå” o.l.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 23rd 2008 at 3:46 pm
Lars B: Det er riktig at Santilli er foreslått til flere Nobelpriser, deriblandt Nobelprisen i matematikk! Bare for ordens skyld: den eksisterer ikke. I et brev datert 23. Mai 2008 som er sendt fra “The Santilli – Galilei Association for Scientific Truth” til det Kongelige Svenske Vitenskapsakademi innledes det med følgende overskrift: “Nomination of Prof. Ruggero Maria Santilli for the Nobel Prize in Physics, and or Chemistry and or Mathematics or the 3 together.” Avslutningen har også underholdningsverdi: “In our unanimous opinion, no man in history “EVER” has placed a greater scientific contribution than Prof. Santilli. In the hope that a fair consideration is given to Prof. Santilli and with hope that you may grant him one, or the 3 suggested Nobel Prize.”
Dette kommer altså fra en organisasjon han selv har stiftet, og det er på kanten å kalle de for fagfeller. Kolleger/kamerater er kanskje bedre ord. Medlemmene i denne (og andre organisasjoner Santilli har stiftet) er forøvrig de som står bak de “flerfoldig tusen gangene” han har blitt sitert av andre forskere. Heller ikke det fortjener så mye beundring.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 25th 2008 at 4:44 pm
Noen korte kommentarer:
Selvsagt finnes det ingen Nobel-pris i matematikk. Det har jeg heller aldri påstått (heller ikke Santilli for den del). Å argumentere for at dette sier så mye om Santilli er som å peke på en enkelt skrivefeil i en tjukk bok (gjerne i forordet av en annen forfatter!), og dermed slutte seg til at alt i det substansielle innholdet er feil.
Det er vel vanskelig å komme bort fra at Santilli er en meget betydelig skikkelse i vitenskapens historie HVIS hans teorier er sanne. Dette HVIS er hvor fokus bør rettes. Det avgjøres ikke i den norske Skeptiker-sekten eller av yppersteprest Ystenes på autoritet.
Din påstand om at SGS er “en organisasjon han selv (Santilli) har stiftet” speiles ikke på noe som helst i den formelle strukturen av organisasjonen. Det er ingen ting som er allment kjent som peker dit. Dine betraktninger om hvordan du TROR dette fungerer er bare spekulasjoner.
Lars B.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 27th 2008 at 8:32 pm
Lars B: Det kan tyde på at du overfortolker min kommentar her. Jeg har ikke påstått at verken Santilli er du skulle mene at det eksisterer en Nobelpris i matematikk, ei heller påstår jeg at det anbefalingsbrev som ble send til Det Kongelige Svenske Vitenskapsakademi sier noe som helst om Santilli.
Videre ser jeg at jeg egentlig hadde svært lite nytt, om noe som helst, i min forrige kommentar. Alt var listet opp i det opprinnelige oppslaget. Denne repetisjonen var utilsiktet men det ser ut til at de hadde den effekt at vi kan forlate diskusjonen rundt disse ”nominasjonene” siden du lengre ned skriver ” Det er vel vanskelig å komme bort fra at Santilli er en meget betydelig skikkelse i vitenskapens historie HVIS hans teorier er sanne. Dette HVIS er hvor fokus bør rettes.” Det slutter jeg meg gjerne til.
Jeg skal også inkludere selvkritikk på at jeg rotet sammen ” Santilli – Galilei Association for Scientific Truth” og ” International Committee for Scientific Ethics and Accountability” og således ikke kan stå inne for påstanden om at Santilli var stifteren. Når det er sagt vil jeg også legge til at det ville vært en smule overraskende om den formelle strukturen på organisasjonen skulle speile hvem som var stifteren. Uansett, dette er også et sidespor. En eventuell debatt rundt Santillis teorier kan med fordel begrenses til å ikke inkludere dette, og lignende, tema.
Når det gjelder ”dette HVIS” så vil jeg tro at du er enig i at hvis fundamentet for hans teorier kan vises å ikke være sanne, så faller det meste fra hverandre. Artikkelen som Ystenes tok for seg inneholder følgende i sitt sammendrag:
”We then introduce, apparently for the first time, the hypothesis of new chemical species of hydrogen, oxygen and other gases with magnecular structure called MagneHydrogen, MagneOxygen, etc. or MagneH, MagneO”
Avslutningsvis skriver han:
“The paper ends with the indication of other applications of the new chemical species, the solicitation of independent experimental verifications, and the identification of new intriguing open problems.”
Dette tyder på at kritikken Ystenes framsetter i dette oppslaget rammer fundamentale begreper slik at eksistensen til de ”new chemical species” kan betviles. Det er dermed vanskelig å akseptere din påstand om at det dreier seg om et tilfelle siden dette er grunnleggende for mye av de arbeidene som er presentert innen hadronkjemien.
For å sitere litt fra din kommentar:
” Og Ystenes mer generelle påstander om Santillis mangler kan knappest sies å være vist her (i høyden eksemplifisert med ett tilfelle – til tross for at andre reviewers har gått god for det!)”
At det skulle dreie seg om kun ett tilfelle har jeg allerede kommentert så det neste blir da påstanden om at andre reviewers har gått god for hans arbeid. Jeg skal ikke benekte at det innen noen grener av vitenskapen kan være slik, men det er ingenlunde alltid tilfelle. Først og fremst så er, som du helt sikkert vet, reviewers oppgave å avgjøre om arbeidet kan publiseres i det aktuelle tidsskrift og ikke nødvendigvis å være sannhetsvitne. Kontroversielle arbeider kan også bli publisert rett og slett for å skape en debatt. Hvis det er tilfelle med denne artikkelen er det i så fall ikke første gang det har skjedd. Argumentet for å gjøre slikt er ganske greit: en faglig meningsutveksling kan være meget opplysende og kan dermed bidra til ny kunnskap.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 2nd 2008 at 12:07 pm
Formlene kommer ikke frem andre steder enn på din PC, de 3 bildene er bare lagret lokalt
på din PC og ikke på nettet:
C:documentsysteneslocals~ 1 emphtmlclip_image001.gi f
C:documentsysteneslocals~ 1 emphtmlclip_image002.gi f
C:documentsysteneslocals~ 1 emphtmlclip_image003.gi f
Hilsen formelgranskingsforhindret drage lun
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 27th 2009 at 1:26 am
Phuuuuuhhh!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 5th 2010 at 11:44 pm
Det enkleste ville nok være å måle energiinnholdet i Magnegassen ved å brenne den og måle hvor mye varmeenergi som gnisten overfører til vannet omkring og sammenligne dette med forbrukt energi til å drive gnisten. Da ville man funnet ut at Santilli har rett.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 8th 2010 at 8:46 pm
“Da ville man funnet ut at Santilli har rett”
Hvordan vet du det Garfield? Hører du til menigheten, eller har du et bevis?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 10th 2010 at 1:28 am
Jeg har jo testet nesten samme prisippet,Multiplaz 2500 er et sveiseapparat som sprøyter vanndamp gjennom en elektrisk gnist slik at vannet blir til en brennbar gass som tar fyr og lager en flamme,og da vil varmen fra gnisten også komme ut sammen med varmen fra gassen som brenner. Jeg fikk over dobbelt så mye varmeenergi som jeg brukte i strøm.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 10th 2010 at 1:56 pm
Hvilken brennbar gass ble vannet til?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 10th 2010 at 3:27 pm
“Jeg fikk over dobbelt så mye varmeenergi som jeg brukte i strøm. ”
Og hvor var beviset? Hvor kommer denne gratisenergien fra? Hvordan hang dette sammen med termodynamikkens lover igjen?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 11th 2010 at 12:46 am
Jeg regner med at vannet ble spaltet i HHO gass,siden det ikke er karbon tilstede. Hvis det er hydrokarboner blandet i vannet, pleier man å få hydrogengass+CO gass,som kalles lysgass,citygas,generatorgass osv… Men gassen blir påvirket av gnisten på en måte som ikke er så godt kjent enda. Det står mye på internett om gnist og vann og gnist i hydrogengass. Franskmannen Naudin har testetbegge deler,og har fått 21 ganger mer energi i varme en han brukte da han lot hydrogengass gå gjennom elektrisk plasma. Termodynamikkens 1. lov som blandt annet omhandler energiens forvandling fra en energitype til en annen,er feil. Det betyr at vi ikke har noen formel for å bestemme eller regne ut energimengder som skifter fra en energitype til en annen. Forholdstallet når elektrisk eller mekanisk energi omdannes til varme energi, må derfor måles i hvert enkelt tilfelle. Det er altfor mange prosesser som ikke følger loven. Det betyr at man har trukket slutninger alt for tidlig. Loven stemmer på de forsøkene som pionerene gjorde,men i årene som har gått, er det oppdaget mange prosesser som ikke stemmer med energilovene. Også varmepumper som gir mer energi enn varmelovene sier er mulig. Det er hva som skjer i virkeligheten.som bestemmer teoriene,ikke teoriene som bestemmer virkeligheten. Derfor er det viktig å gjøre praktiske forsøk,for å finne sannheten lettere. Det betyr at beviset var at det kom mer varme i watt enn apparatet brukte i elektrisk energi,som beviser at loven om energiens konvertering ikke stemmer. Vi forstår heller ikke mekanismen bak konvertering av elektrisk eller mekanisk energi til varmeenergi på atom og kvantenivå. Jeg ville ikke prøvd å regne ut et stykke hvor man mangler en mengde faktorer. Svaret ville bli verdiløst. Da er det bedre å gjøre forsøk,og få svaret først,og så prøve å regne baklengs,da har man større sjanse for å finne ut de ukjente faktorene.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 15th 2010 at 11:47 am
Det finnes ikke noe som heter “HHO-gass”. Enten er det H20-gass, altså vanndamp, eller så er det en gassblanding med hydrogen og oksygen.
Det er i og for seg ikke umulig at vannet spaltes til hydrogen og oksygen ved den aktuelle temperaturen, men det krever energi. Når gassblandingen rekombinerer og danner vann igjen vil det frigjøres energi. Denne energimengden kan ikke være større enn den som ble brukt for å lage gassen. Slik er det helt til du har bevist det motsatte. Frem til den tid foreslår jeg at du holder tullpratet ditt for deg selv.
Du har allerede blitt forklart gjentatte ganger at varmepumper ikke bryter med termodynamikkens lover, så du kan med fordel finne deg et bedre argument.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 17th 2010 at 1:24 am
George Wisemann USA er blandt de i verden som har forsket mest på hydrogengass og HHO gass. Han selger et sveiseapparat som brenner HHO gass,men som han sier,vil det alltid være noe hydrogengass blandet med HHO gassen. Han greier ikke å lage ren HHO gass,men han kaller det HHO gass når det er mest av den og mindre av hydrogengass. I hydrogengass henger hydrogenatomene sammen,men i HHO gass er hydrogenatomene single. Volumet på de to gassene er forskjellige og energiinnholdet er også forskjellige. HHO gass brenner med en merkelig flamme som måles til 120 grader celsius,men smelter likevel lett wolfram(Smeltepunkt godt over 3000 grader) og mursteiner. Da forstår vi jo at det er noe spesielt med HHO gassflammen. En hydrogenflamme kan ikke smelte Wolfram,den er oppgitt til 2800 grader celsius når den brenner blandet med oksygen. Alle som går på skolen burde bli forklart at fysikkens lover blir utviklet gjennom praktiske forsøk,så elevene ikke tror at teoriene kan bestemme hva som skjer i virkeligheten. Man kan ikke bevise noe med teori,det er jo forsøket som beviser om man får dobbelt med varme eller ikke. De lovene som Magnus viser til,er jo lagd før Santilli og andre hadde lagd Magnegass. Så hvordan kan man lage en teori før man har oppdaget eller oppfunnet det som teorien prøver å beskrive? Det har jo skjedd mye i verden etter at termodynamikkens lover ble lagd. Før mennesket greide å fly,regnet vitenskapen ut at det var umulig å fly. Tror du mere på teorien enn på det som skjer? Utviklingen har alltid pågått,man oppdager nye ting,og teorier blir forkastet etterhvert som man oppdager mer. “Jeg tror det ikke før jeg ser det”pleier man å si,men noen er ikke interessert i å prøve å se om det virker engang.Det er jo det som er beviset. Det er en skadelig ubalanse i skolen,teori blir for høyt verdsatt,og praktiske fag blir undervurdert. Da en mann var i Manilla for å se bilen til Daniel Dingel kjørte på rent vann,sa han etter å ha blitt vist at den bare brukte vann som drivstoff:”Jeg tror det ikke før du kan legge fram en matematisk utregning av hva som skjer.” Mitt poeng er blant annet at det er mye større sjanse for å ta feil ved å støtte seg til en 150 år gammel teori som skal prøve å forklare noe som dengang ikke var oppfunnet engang,enn å prøve ganske enkelt å se om det virker.—–Teoriene om at det er umulig å lage et fly som kan fly,er forkastet nå.——Man lærer mye nyttig på skolen,men tro ikke at det er hundre prosent sikkert at alt er korrekt,det er bare mennesker som har lagd teoriene,og ikke Gud. Utviklingen er helt sikkert ikke slutt. Men det som blir oppdaget idag,kommer ikke inn i lærebøkene før om noen år.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
februar 17th 2010 at 1:42 am
Det siste jeg skrev her om varmepumper,var at det er gjort forsøk som viser at varmepumpen til Dennis Lee USA gir over dobbelt så mye varme som lovene som gjelder varmepumper sier er mulig.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 5th 2010 at 1:32 am
Jeg får svare her angående elektrisk motor. Hvorfor det er vanskelig å bli rik på Free Energy oppfinnelser har jeg snakket med Magnus om tidligere i vinter. Det er storpolitikk på Topsecret nivå. De er redde for å ødelegge verdensøkonomien. Men,som en 77 år gammel oppfinner sa på -70 tallet—-han hadde lagd en motor som gikk på luft:”Verdensøkonomien blir ødelagt uansett.” Jeg kan ikke finne noen feil i det Øyvind sier angående elektromagneter og motorer. Men det jeg ikke har fortalt enda,er at strømmen i motoren også må pulses,strømmen må brytes brått ,og da oppstår kickback strøm,for strømmen i en spole ønsker nemlig ikke å stoppe brått,men når strømkretsen er brutt,kan ikke strømmen gå,men hvis vi setter en diode på det rette stedet,vil det komme en gratis strømpuls som blir generert i selve spolen,den kommer ikke fra strømkilden,for kretsen er brutt,den kommer bare ifra spolen pga magnetfeltet bryter brått sammen.Denne strømmen vil også lage et magnetfelt som gjør motoren sterkere samtidig som den kan lade opp et batteri eller en kondensator for senere bruk.Hvis man ikke bruker denne strømmen,blir den borte eller den kan ødelegge utstyret,for spenningen kan bli veldig høy hvis strømmen ikke blir brukt. Så hvis man har mange viklinger,vil denne strømmen lage mye ekstra magnetfelt som gjør motoren sterkere,så det er nok bare fordi denne strømmen er gratis,at fordelen med mange viklinger kan utnyttes. Problemet er at lærebøkene sier at denne strømmen ikke er gratis. Men jeg har testet dette,hvis jeg pulser en likestrømsmotor og kobler til en lyspære på den dioden jeg snakket om,går motoren fortere,blir sprekere pluss at jeg får ut strøm,men motoren bruker ikke noe mer strøm når jeg koblet til lyspæren.Men det er viktig å justere frekvensen på pulsingen til et område som gir mest % utbytte. Man kan pulse en spole også,det morsomme er at når man kobler til lyspæren,bruker man ikke mer strøm (når frekvensen er rett),men man får ut gratis strøm,samtidig som spolens magnetfelt blir kraftigere. Derfor er det mest fornuftig å gjøre dette med en elektromotor,for da får man ekstra strøm,samtidig som motoren blir sprekere. Hvis man får feks 70% gratis strøm,så drar kanskje motoren 50% hardere,og man har fått 120% gratis i tillegg til de 60% virkningsgrad som motoren hadde fra før.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 7th 2010 at 9:50 pm
Du har stadig vekk ikke svart på hvordan det har seg at du ikke har blitt rik på disse “oppfinnelsene”. “Storpolitikk” og “Top Secret” blir litt i vageste slaget. Hvis noen skulle ha intensjoner om å sabotere for deg, hvorfor lar de deg da skrive allverdens drit her?
Hvilke hindringer (konkret) er det som hindrer deg i å starte et kraftverk i garasjen og selge all den gratisenergien du klarer å produsere?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 9th 2010 at 12:21 am
Det skulle være mulig å selge strøm til Energiverket ved hjelp av loven om minikraftverk og mikrokraftverk,men man blir nok ikke rik av så små kraftverk. Og et stort kraftverk er det nok ikke lett å få konsesjon til. Det som ikke går,er å feks.å begynne å selge free energy strømaggregater til en mengde husstander eller bygge om en mengde biler til å gå gratis. Men å kjøre egen bil gratis eller å ha et lite kraftverk i garasjen til eget strømforbruk og selge resten til energiverket,går nok bra uten å bli stoppet.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 9th 2010 at 2:40 pm
“går nok bra uten å bli stoppet”
Hvem er det som hindrer deg i det andre?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 10th 2010 at 1:14 am
“Where in the World is all the Free Energy” Peter Lindemann
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 10th 2010 at 7:46 pm
Jeg registrerer at du gjenopptar tåkeprat for å slippe å svare på helt elementære spørsmål.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 10th 2010 at 9:42 pm
” Free Energy er enhver nasjons regjerings største mareritt.”
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 11th 2010 at 10:04 am
Javisst, særlig den amerikanske regjeringen. De ville sikkert bli EKSTREMT lei seg for å ikke være avhengige av olje fra Midtøsten.
Her i Norge er det nok verre, siden vi eksporterer olje. Jeg mener, siden Jens har vært på bilderberg-konferanse så er han nok en del av den Store Konspirasjonen, og enhver som gir inntrykk av å drive seriøst med “Free Energy” i Norge vil nok forsvinne sporløst, og media vil skylde på Mossad.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 11th 2010 at 10:08 am
Konspirasjonsteoriene florerer stadig ser jeg.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 11th 2010 at 12:02 pm
“Hvis noe står i anførselstegn, må det være sant”
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 11th 2010 at 11:48 pm
Det er Magnus som helst vil bruke politikk for å finne ut om forskjellige Free Energy apparater virker,men jeg mener det er langt færre feilkilder forbundet med å heller prøve å finne ut om apparatene/motorene virker,enn å gå omveien om politikk. Hvis apparatene virker,kan vi trekke den slutningen at undertrykkelse eksisterer. Det er lov å tenke,men før eller siden må man gjennomføre praktiske forsøk for å finne ut sannheten. Det gjorde vel alle som Tesla, Joule,Carnot osv. “Where in the World is all the Free Energy?” er en artikkel som man finner på internett hvor Peter Lindemann forklarer politikken bak undertrykkelsen,men også tekniske forklaringer. …Men som sagt,tror jeg det er smartere å prøve å finne ut det tekniske angående disse maskinene,enn å prøve å granske politikken i verden.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 12th 2010 at 12:48 pm
Well, du har jo gjentatte ganger drevet med forklaringer på hvordan de forskjellige innretningene skal virke, og leverer sprøyt gang på gang – ved å surre med Carnot-virkningsgrader, glemme indusert motspenning og så videre.
Når man kommer med så kontroversielle utsagn som at termodynamikkens første lov er feil, bør man ha mer å backe det opp med enn gale fysikkutledninger og youtube-videoer.
Hvis man vil tas på alvor, da.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 12th 2010 at 2:21 pm
Jeg mener å kunne utlede fra diskusjonen at Youtube ikke kan være kontrollert av myndigheter, oljeseskaper eller universiteter.
I motsetning til aviser og andre medier, politiske partier og ungdomspartier, lærebokforfattere, Wikipedia, miljøorganisasjoner ….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 13th 2010 at 6:34 pm
Martin har nok trukket riktig konklusjon. For å finne ut om termodynamikkens første lov stemmer,er det bare å prøve om Mechanical Heater virker,hvordan den er konstruert,står på internett,den er så lett å lage at veldig mange i Norge hadde greid å lage den.De som har lagd den,sier den kan produsere opptil 10 ganger mer varme enn tilført energi.Den bryter ikke naturens lover,men termodynamikkens 1 lov. Santilli Magnegas er også lett å teste. Å teste elektromotorer er vanskeligere,. Jeg har testet Santilli Magnegas prinsippet og testet elektomotorer og spoler som pulses. De to prinsippene virket som de skulle.————Hvis en Sterlingmotor bruker en varmepumpes kalde og varme side og ikke jobber mellom utetemperaturen og varmepumpens varme side,skulle den få mye høyere effekt enn mellom varmepumpens varme side og uteluften.(Jeg tenker nå på den bilen jeg har snakket om tidligere i vinter). Det er i hvertfall 2-3 mennesker som jeg vet om,som har lagd varmepumpe motor som går bare på varmen den tar i fra lufta. Noe vi alle er enige om,er at en varmepumpe henter mer energi enn en elektrisk ovn. Hvorfor er det da så merkelig at Santillis apparat henter mer energi enn en elektrisk ovn?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 16th 2010 at 10:48 am
Et viktig spørsmål er : Kan den vanlige mannen i gaten ha tiltro til et utdanningssystem som slakter oppfinnelser og oppdagelser uten å teste dem i praksis enda flere av dem er enkle og billige å teste?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 16th 2010 at 10:17 pm
..og selv om de angivelig er så enkle å bygge og teste, så virker de stadig vekk bare på youtube. I wonder why….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 17th 2010 at 1:07 am
Du kan ikke vite om de virker bare på Youtube før du tester.– Noe som er enkelt, men som jeg ikke har prøvd enda fordi mitt Wattmeter ikke kan måle så små energimengder,er å lade opp en stor elektrolyttkondensator fra strømnettet gjennom en lyspære,og så lade ut kondensatoren over den samme lyspæren.Da har pæren lyst gratis den ene gangen,fordi det skal gå like mye strøm til å lade kondensatoren enten lyspæren er på ladeledningen eller ikke.Man må altså la ladestrømmen gå gjennom lyspæren når man lader kondensatoren,og måle energiforbruket,og deretter lade kondensatoren direkte, uten gjennom lyspæren og sjekke om forbrukt energi er likt. Man må dessuten sjekke at man har en lavtlekkende kondensator,så ikke strømmen lekker ut av kondensatoren mens forsøket pågår,for det tar lenger tid å lade kondensatoren med pæren på ladeledningen,men strømforbruket skal bli det samme i begge tilfeller.—Men noe som jeg ikke har sett på Youtube,men bare hjemme hos meg,er at et sveiseapparat som blåser vanndamp gjennom en elektrisk gnist,varmer dobbelt så mye,minst,som en vifteovn som bruker samme energimengde(elektrisk strøm).Jeg sier ikke at det er enkelt å lage sveiseapparatet,jeg kjøpte det for ca 15000 kr,og utførte testene. Så da kan man enten si at vann brenner eller at det er kald fusjon eller Santilli Magnegas prinsippet.—For å teste om vann brenner,er det bare å helle vann på brennende magnesium,det er mange som vet at det varmer og brenner mye sterkere når man heller vann på brennende magnesium,bare ring brannvesenet å spør. Men for å finne ut om vannet utvikler varme,må man måle varmeutviklingen med og uten vann,da finner man det ut.-Det står i Leksikon at vann brenner ved ca 3000 grader celsius,men konvensjonell lære sier at vannet opptar like mye energi som det avgir. Magnesium brenner ved ca 3000 grader celsius,derfor er det ypperlig til å teste om vann avgir varme når det brenner.-Det gjorde ihvertfall det da det ble sprøytet gjennom en elektrisk gnist,som jo også holder mange tusen grader celsius.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 17th 2010 at 9:27 am
Alle punktene er tøv, men for å ta ett av dem: Når man sprøyter vann på brennende magnesium, reagerer vannet med det magnesiumet som ikke har forbrent ennå og danner magnesiumhydroksid (kjemisk formel Mg(OH)_2) og hydrogengass (H_2). Reaksjonen kan være ganske voldsom, og hydrogenet vil jo også brenne opp og danne – gjett – vann. Altså har vi tre reaksjoner i parallell:
2 Mg + O2 –> 2 MgO (direkte forbrenning av magnesium)
Mg + 2 H2O –> Mg(OH)2 + H2
2H2 + O2 –> 2 H2O
Altså, vi starter med magnesium, vann, og oksygen – og vi ender opp med magnesiumhydroksid, magnesiumoksid og … vann.
Prøv å gjøre reaksjonene under kontrollerbare forhold – f. eks. i et kalorimeter – og se hvor mye energi du får ut.
Deretter sjekker du det mot forskjellen i dannelsesentalpi for de ulike stoffene i reaksjonen, både utgangsstoffer og produkter.
Dersom det første tallet blir større enn det andre, har du enten regnet feil eller oppdaget fri energi. Jeg setter pengene på alternativ nummer én.
Forøvrig vil jeg gjerne ha referanse til det “Leksikonet” som sier at vann brenner ved 3000 grader C, for det høres særdeles upresist ut.
Takket være Google kom jeg over diverse skvalagøy ved å søke på “Burning water 3000 degrees”. Blant annet denne her:
http://www.wpbf.com/news/13383827/detail.html Er det ikke fantastisk?
Forøvrig, Garfield, er forklaringene dine så rotete og fulle av hull at det slett ikke vil være enkelt for noen å gjenskape de resultatene du hevder du har. Presisjon, min gode mann, presisjon!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mars 21st 2010 at 11:20 pm
Jeg har lyst, men jeg orker ikke kommentere…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
april 24th 2010 at 6:54 pm
Vi trenger bare å sjekke om det utvikles mer varme med vann tilstede enn uten vann tilstede når magnesium brenner.—-Det står i Hjemmets store leksikon at vann spaltes 2500 grader Celsius,,,det kalles pyrolyse. Når vann er spaltet,er det blitt til hydrogen og oksygen,det er gasser som lett brenner,for å si det forsiktig.—–Hvis man feks.lader opp en stor kondensator fra strømnettet,eller et batteri,så lønner det seg å ha en forbruker koblet på ladeledningen,feks.en elektrisk ovn,for da kan ovnen varme to ganger,1.gang når kondensatoren blir ladet opp og 2.gangen når man lader ut kondensatoren eller batteriet. Forsøk viser at man bruker ikke mer strøm om strømmen må gå igjennom ovnens motstandstråd under oppladningen enn om ovnen ikke er der. Derfor varmer ovnen to ganger på samme strøm som man vanligvis får varme en gang.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
april 26th 2010 at 3:52 pm
MgO + H2O –> Mg(OH)2
Dannelsesentalpi for de tre stoffene er hhv -602, -293 og -925 kJ/mol. Det betyr at det frigjøres -(-925 -(-602 + (-293))) = 30 kJ/mol varme når 1 mol MgO (40,3 g) reagerer med vann.
Det kan derfor frigjøres 30 kJ mer varme når 1 mol Mg (24,3 g) brenner med vann til stede enn uten vann.
Forskjellen er dog liten, 630 kJ/mol i stedet for 602 kJ/mol, bare ca. 5% mer.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
april 30th 2010 at 12:54 am
Da mangler vi bare å gjøre et praktisk forsøk hvor vi brenner magnesium og samtidig sprøyter vann på. Parallelt brenner vi samme mengde magnesium,men uten å sprøyte vann på. Og så måler vi energimengdene på en eller annen sikker måte.–Hvis vi får 2-3 ganger mer varme med vann på,kan vi prøve og bruke vannets flamme til å brenne det påsprøytede vannet,så slipper vi å brenne mer magnesium. En jeg kjenner,lagde en liten bombe av ugrass salt. Han sa at den smalt kraftigere hvis han blandet vann i massen. Og karbongnisten til Santilli,varmer 2,74 ganger mere enn effektopptaket av elektrisitet.—Fellesnevneren er vann+flere tusen grader Celsius…Hva med å legge vann rundt en atombombe,da får vi kanskje en hydrogenbombe.. Men for mange år siden så jeg billede av en rakettmotor som sto fastspent på bakken,han sprøytet masse vann inn i rakettmotoren. Da slo det en 60 meter lang flamme ut over jordet. Brannvesenet pleier ikke sprøyte vann inn i rakettmotorer. Og ikke på brennende metall. For de har betaling for å slukke branner…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
april 30th 2010 at 2:28 am
Forsøket med magnesium er helt sikkert gjort flere ganger, og dataene herfra er bakgrunn for verdiene i termodynamiske tabeller.
Hvis klorat/sukker-bomber smeller kraftigere med vann til stede, så kan det være to årsaker:
1) Vannet kan gjøre at stoffene reagerer raskere med hverandre, dvs. de frigjør samme varmemengde på kortere tid.
2) Vanndamp er en gass, og vann som fordamper ved høy temperatur kan derfor skape et så høyt trykk at det blir en dampeksplosjon. Jfr. Eyjafjallajökull.
Den som gidder kan gjøre det praktiske eksperimentet, dvs. man må regne med å måtte gjøre det sjøl. Slik er det alltid i vitenskapen; Skal du vinne fram med en ny teori, må du selv vise at den er riktig, særlig når eksperimentet som kreves er såvidt banalt som i dette tilfellet.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende