Kjell Danielsen, foredrag,  april 2008

Kjell Danielsen har fått stor oppmerksomhet for sin kritikk av påstanden om at CO2 bidrar til drivhuseffekt, og flere har trykket ham til sitt bryst. Men Danielsen tar grunnleggende feil når han forklarer grunnlaget for sin teori. Her skal jeg bare påpeke tre av de viktigste problemene.

1. Den loven Danielsen kanskje legger mest vekt på, Lambert-Beer’s lov, er grunnleggende misforstått:

“Lambert-Beer’s lov sier ganske enkelt at A = ecd, hvor A = absorbsjonen, e = konsentrasjonen, c = konstanten for den aktuelle gassen og d = distansen.”

A er ikke absorbsjonen, men absorbansen, en logaritmisk størrelse som matematisk oppfører seg helt annerledes enn absorbsjonen. Hvis 50 % av energien absorberes på 1 meter, vil 75 % av energien absorberes etter 2 meter. Selv om absorbansen dermed fordobles, så gjør ikke absorbsjonen det. Tolkningen midt på side 17 i fordraget viser at Danielsen har tolket loven på feil måte. Det er fullstendig feil å snakke om at drivhuseffekten blir “oppbrukt”.

Samtidig betyr dette at effekten av CO2-utslipp blir mindre, jo mer man har fra før. Dette er hovedårsaken til at klimaeffekten per CO2-molekyl vesentlig mindre enn for andre klimagasser.

2. Danielsen henviser til massevirkningsloven og Henrys lov for å vise at endringene i CO2-nivå kan være en konsekvens av temperaturøkning, og ikke omvendt. Det er riktig at høyere temperatur reduserer løseligheten, men effekten er liten og motvirkes av en annen og sterkere effekt.

Standardtabellene for studentene mine viser at løseligheten minker fra 1,69 g/L til 1,35 g/L når temperaturen øker fra 20 til 25 grader. Dette betyr en reduksjon på ca 0,07 g/L, eller ca. 5%, per grad.  De siste 50 årene har altså løseligheten sunket maksimalt 2-3% på grunn av temperatur.

Samtidig øker løseligheten proporsjonalt med partialtrykket av CO2, ved konstant trykk vil det si konsentrasjonen. Hvis nivået øker 2-3 % vil det altså oppveie effekten av temperaturøkningen. De siste 50 årene har CO2-nivået steget fra 320 til 380 ppm, dvs. en økning på ca. 20 %. Løseligheten har dermed steget de siste 50 årene, med ca. 15 %. Det er dermed fysisk umulig at økningen i CO2-nivået kan skyldes temperaturstigningen..

3. Påstanden om at drivhuseffekten av CO2 er brukt opp få meter over bakken er fullstendig feil, og det kan Danielsen selv se av sine egne notater.

Danielsen er selv ikke i tvil om at det finnes en drivhuseffekt, som varmer opp jorden ca. 30 grader, og vanndamp er viktigste drivhusgass. Danielsens egne kurver viser at vanndamp er en lang mer effektiv drivhusgass enn CO2, hvilket må på bety at leddet d*c i Lambert-Beer’s lov må være større for vanndamp enn for CO2. Selv om Danielsen ikke skriver dette, så regner jeg med at han er enig i at samme lov gjelder for vanndamp. Hvorfor er da ikke effekten av vanndamp brukt opp på noen få meter? Og hvis drivhuseffekten er “brukt opp” 10-20 meter over bakken, hvorfor synker da ikke temperaturen 30 grader i denne høyden?

Forklaringen ligger i drivhuseffekten. Jorden er varmet opp av solstrålene, og fordi den blir varmere, sender den ut mer varmestråling. CO2- og vanndamp-molekyler absorberer denne energien, og blir også varmet opp. Hva skjer så? Jo, molekyler sender også ut varmestråling, som tas opp av molekyler lenger ute.

Vi ville ikke hatt vårt behagelige jordklima og vi hadde hatt en atmosfære som vår hvis vi bare hadde drivhusgasser i et 20 meter tynt lag like over bakken. Selv om dette laget effektivt hadde absorbert varmeenergien, så ville laget raskt ha strålt ut varmen igjen til verdensrommet.

Men heldigvis er det ikke slik, for luftlagene høyere oppe gir drivhuseffekt for luftlagene under. Jo høyere oppe i luften man er, jo mindre isolasjon har man fra de utenforliggende lagene, det er derfor temperaturen synker i høyden, om enn ikke så raskt som Danielsens modell skulle tilsi.

Jeg takker Jørn Amundsen for tips

Tips oss hvis dette innlegget er upassende