Miljøvernforbundets sider,  februar 2008

Oddekalv har den siste tiden frontet en aksjon fra Miljøvernforbundet om farene ved elektromagnetiske felter, uten å bli tatt alt for alvorlig av hverken myndigheter og medier. Riktignok skriver avisene om ham når han roper som høyest, men hadde de virkelig trodd på ham, hadde de nok fulgt opp på en helt annen måte.

Grunnen kan være valg av kilder. Antakelig er Oddekalvs kilder overbevisende for dem som vil bli overbevist, men de er ikke like overbevisende for de som sjekker kildene.

Miljovernforbundet.no har en side om elektromagnetisme og der finner du Forskning. Oversikten domineres ikke av artikler i anerkjente vitenskapelige tidsskrift, og noen kontroversielle svenske forskere ser ut til å være viktige. Lennart Hardell er kjent som ”alarmprofessoren”, og har flere ganger vært skandalisert i media på grunn av tvilsom forskning. Olle Johansson klarer ikke helt å skille mellom elektromagnetisme og mer esoteriske emner.

En av de største og nyeste oppslagene på siden er om en østerriksk studie fra januar i år, som viser at det er ”8,5 ganger så høy risiko hvis man hadde bodd nær en mobilmast. For brystkreft var det 22,5 ganger så høy risiko og for hjernekreft 121.1”. Studien av Dr. Oberfelder har aldri vært publisert i et forskningstidsskrift, men en omfattende rapport er utgitt av oppdragsgivere, helsestyrelsen i en delstat i Østerrike.

Når forskning skal publiseres i et anerkjent tidsskrift blir den først kritisk vurdert av andre forskere. Det  viktigste de gjør er å stille kritiske spørsmål som forskerne kanskje ikke har kommet på selv. Her er noen kommentarer og spørsmål jeg ser som naturlige:

Tallene oppgis med opptil 4 siffer. Både når det gjelder brystkreft og hjernekreft er statistikken basert på to tilfeller. Tallene er altså meget usikre, men oppgitt på en måte som angir stor nøyaktighet.

Kreft har en meget lang latenstid, typisk 20 år eller mer. I studien er det lagt inn en latenstid på 5 år, krefttilfellene i de påfølgende 12 år er registrert. Denne perioden er delt inn i tre 4-årsperioder, og her finner man 3, 4 og 4 tilfeller for de som bor nærmest (inntil 200 meter fra masten). Med tanke på den lange latenstiden, burde krefthyppigheten øke betydelig gjennom perioden, hvilket altså ikke skjer.

For de som bor fra 200-1200 meter fra masten finner man en økning,  med henholdsvis 8, 23 og 27 tilfeller (lest av fra kurve) i de tre periodene. Men her var det ingen overhyppighet, denne gruppen var kontrollgruppen.

Tallene er små, og ville sett helt annerledes ut om bare noen få av tilfellene var blitt registrert med for stor dose. Dette er et svært vanlig problem ved slike studier, og målingene her ble utført på en måte som gir risiko for at det kan ha skjedd. Dessverre finnes ingen tall som kan gjøre det mulig for leserne å sjekke dette selv.

Studien tok utgangspunkt i at det var en såkalt C-sender på stedet, som ble avslått i 1997. Målinger av feltbelastninger ble gjort ved at en tilsvarende sender ble satt opp. Kan forskerne dokumentere at det var samme type sender?

Det siste spørsmålet ble besvart i en pressemelding fra 28. februar. Det var aldri en C-sender på det aktuelle stedet, det hadde kun vært en D-sender i drift i 6 måneder i 1994. Studien hadde avslørt påvirkning av en sender som aldri hadde vært der.

Hadde Dr. Oberfelder brukt tidsskriftsredaktørenes kritiske spørsmål for å kvalitetssikre sin studie, hadde han kanskje selv oppdaget svakhetene i materialet. I stedet laget han en rapport som forteller hvor problematisk det er å stole på slike rapporter.

Og dermed har han også fortalt Oddekalv hvor viktig det er å være kritisk til sine kilder.

Jeg takker for tips.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende