Bergens Tidende 11/2 2008

Følgende avsnitt fra en artikkel i Bergens Tidende fikk meg til å lure:

"I
1998 fikk store deler av USA merke konsekvensene av en solstorm. Da ble
den amerikanske kommunikasjonssatellitten «Galaxy 4» truffet av en
protonskur. — «Galaxy 4» ble slått ut av kurs."

Å slå en
satellitt ut av kurs, krever at den blir truffet av noe tungt nok som
beveger seg fort nok. Protoner beveger seg veldig fort, men de er også
veldig lette. For å få ett gram trenger du omtrent 600 000 000 000 000
000 000 000 protoner. Var det virkelig mulig at satellitten kunne bli
truffet av så mange protoner at massen ble stor nok?

Antall
protoner i 1 g er så stort at det er vanskelig å ha et forhold til det,
men om satellitten ble truffet av 1 g protoner ville den bli utsatt for
omtrent like mye stråling som om den hadde ligget 1 time i en
Tsjernobylreaktor i drift. Selv om strålingen var stor nok til å
forstyrre satellittens elektronikk, så var vekten av det som traff
satellitten veldig mye mindre enn ett gram. Jeg tar sjansen på å påstå
at du ville påvirket satellittens bane mer ved å puste på den.

Påstanden
i Bergens Tidende er derfor sprøyt, og feilen skyldes oversettelse.
Satellitten var "knocked out", hvilket på norsk betyr slått ut. Den ble
ikke slått ut av sin bane, men elektronikken ble slått ut.

 

Tilleggskommentar:
Allerede samme året (1998) viste en grundig undersøkelse av hendelsen
at det likevel ikke var en protonstorm som slo ut satellitten, men en
kortslutning i satellittens styringssystem. Kortslutningen var en
konsekvens av bruken av metallet tinn, som i vakuum kan danne
trådlignende utvekster ("tin whiskers"). I dag er tinnet erstattet med
nikkel for å unngå lignende problemer. Jeg takker Martin Wanvik for denne informasjonen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende